Flyttemelding!

Jeg er heretter å finne på http://kaffedamen.wordpress.com/

Kattungene - 1 uke i dag!



I dag er det én uke siden Kitty fødte de to nurkene sine. Hun passer veldig godt på dem, og er en eksemplarisk mamma. Hun syns det er helt i orden at menneskene hennes kommer og klapper og koser med ungene, men hun sier i fra med en advarende brumling hvis Dylan nærmer seg. Hun har heldigvis sluttet å jage ham rundt, og godtar at han er inne på samme rom som henne nå.

Ungene vokser fort, og de har så vidt begynt å åpne øynene sine. Siden de bare er to får de mer enn nok næring fra mammaen sin. De bruker (selvsagt) tiden på å veksle mellom å sove og spise, men også kravle litt rundt. Kitty har begynt å hoppe ut av kassa av og til for å sove litt andre steder, og for å bevege seg litt, mistenker jeg.

Godbiter fra uke 8 - 10

En samling artikler, blogger og andre tekster jeg har plukket opp de siste ukene.Heart
Foto: Seyed Mostafa Zamani

Helse
Marias Metode: Show on, show off - vis ansikt
Lars Olav Strekerud: En stor takk til Nav - kronikk
Bitre Blomster: Pass på hva du skriver!
NAPHA: Angriper behandleradelen

Samfunn
A Curly Life: Når målet ikke helliger middelet - om medias dekning av mobbesaker
Frode Bjerkestrand: Mandige bekjennelser - kommentar

Trening
Healthland (Time Magazine): Study: Can Exercise Keep Us from Aging?

Hund
Helium: Things to consider when choosing a dog
iPoter: Hunder og katter som kommer fra Sverige må behandles mot bendelorm

Hjelp til Japan

Märtha vil sende engler til Japan, mens jeg mener det er mest hensiktsmessig å støtte de humanitære organisasjonene som alltid er tilstede for å hjelpe mennesker i nød.



Gi din støtte til

Leger uten grenser

Redd Barna

Røde Kors

 

Les også om hvordan du kan hjelpe på nrk.no.

Bygdenytt: Klubbrenn og skientusiasme

Bygdelivet har begynt å ta form, og jeg er en smule overrasket over hvor det fører meg. Den første uka vi bodde her ble junior med en venninne på klubbrenn på ski helt uplanlagt. Mine minner om klubbrenn er utgangspunktet for at jeg ikke har gått på ski de siste... vel, la oss ikke telle år. Junior syns derimot at langrenn er en morsom aktivitet, og tok altså med seg sine velpreparerte ski og deltok på 2 kilometeren. Klubbrennet her samler mange folk, både barn og voksne. Etter at rennet er ferdig kan man være sosial, og kjøpe kaffe, vafler og andre godsaker. Resultatlista blir lagt ut på nett, og man kan lett følge med på egen framgang. Uka etter var det vinterferie, og derfor ikke renn, men denne uka stilte han igjen (med litt overtalelse, for han ville selvsagt heller sitte hjemme og spille Clone Wars Adventures), og jeg ble med for å se på. Han forbedret tiden sin med et helt minutt fra første gang!

Etter snøfall
Foto: Randi Hausken

Overraskelsen for min del består i at jeg nå har lyst til å gå på ski. Det henger litt sammen med det faktum at jeg ikke har trent siden før flyttingen, og kroppen skriker etter litt mer intensiv bevegelse, men også at det er flotte løyper like ved huset. Det gir dessuten en fin anledning til å gjøre noe utendørs sammen med junior. Mamma, som er en stor skientusiast og er på Lillehammer for å gå Inga Låmi i dag, har nå skaffet meg utstyr og klær, og når hun kommer på besøk på søndag har hun med alt sammen. Deretter er det bare å kaste seg ut i skisporene og svette ut. Det gleder jeg meg virkelig til! Det føles lenge til bare veier og sykling her oppe...

Jeg må innrømme at det holder hardt å fortelle at jeg har lyst til å gå på ski. Helt siden jeg var tidlig i tenårene har det vært en del av identiteten min å hate langrenn, nettopp fordi jeg MÅTTE være med på klubbrenn. Det føles som å svelge kameler. Men faktum er jo at jeg nå velger selv, og motiveres av et ønske om å trene, ikke konkurrere mot andre som er mye bedre enn meg. (Ok, jeg kommer til å stille i klubbrenn, men bare for å gå mot min egen tid.) Merkelig nok føltes det ikke som å svelge kameler da jeg måtte overtale/tvinge junior til å gå på onsdag, selv om Hege fra fortiden helt sikkert lovet seg selv at hun ALDRI skulle tvinge barna sine til sånt om hun ble forelder. Jeg syns det er viktig at han deltar på en eller annen fysisk aktivitet, og det er dessuten et samlingspunkt og en måte å komme inn i fellesskapet her på. Ingen deltakelse på aktiviteter, ingen fellesskapsfølelse.


Før klubbrennet. Foto: Hege Slåttum

Det er skummelt å kaste seg ut i noe når man er ny et sted. Det er helt klart en ulempe for meg at jeg ikke har en jobb i nærmiljøet, for det ville gjøre det enklere å bli kjent med noen. Dessuten er jeg ganske sjenert, og vil ikke trenge meg på. Men trening og fysisk aktivitet er i alle fall en arena jeg føler jeg hører hjemme på, noe som gjør terskelen for deltakelse lavere. Heldigvis er det en aktiv idrettsforening her, med noe for enhver smak, og på sikt kommer både junior og jeg til å delta på flere ting enn bare klubbrenn.

Shit My Republicans say

Normalisering

pink magnolia
Snart vår! Foto: Muffet

Det har jammen gått to uker siden vi kjørte flyttelasset fra Oslo! Det betyr kanskje at det er på tide at alt normaliserer seg igjen? Både kropp og hode lengter etter det i hvert fall. Foreløpig er det en del esker igjen å pakke opp, men jeg har fått meg en lesekrok og orden på kjøkkenet. Junior har startet på den nye skolen, og Kitty har, som dere vet, fått kattunger. Dylan har begynt å utforske utendørs, og Toyah har lært at det ikke er lurt å være altfor nærgående når han kommer inn igjen. En smekk på nesa med klør er effektivt.

I dag har jeg hjemmekontor, og skal redigere adresselister i excel. Det høres kanskje ikke kjempegøy ut (det er det ikke heller), men jeg ser faktisk litt fram til å bare sitte konsentrert med det i noen timer. Det er på én måte hvile for hjernen, uten at jeg kan forklare hvorfor. De siste to timene av arbeidsdagen, etter at junior har kommet hjem fra skolen, har jeg tenkt å bruke på lesing. Det er fint å bli "tvunget" til å lese når man ikke helt finner roen til det av seg selv.

Nå er det på tide å ta på jobbklær og sminke (ja, selv om jeg har hjemmekontor), og komme i gang med adresselistene. Ha en flott dag!

Første dag i verden

 

 

Stikkord:

Kitty og kattunger!

video:mov00098

 

I går kveld rundt kl 21.30 kom kattungene til Kitty. Her er en liten video fra rett etter fødselen.

 

 

Trening i arbeidstiden

Er bedriftsledere skeptiske?
Trening i arbeidstiden sies å være ett tiltak man kan sette inn for å redusere både sykefravær og uførhet, men i følge Aftenposten har bedriftsledere liten tro på dette. De refererer til en undersøkelse utført av Synovate for Gjensidige i 2010.

"Kun 14 prosent av sjefene synes dette er meget viktig å satse på, ytterligere 26 prosent synes det er ganske viktig. Også her fordeler svarene seg temmelig likt mellom små og store bedrifter."

Jeg er litt uenig med Aftenposten her, for det ser da vitterlig ut som 40 % av bedriftslederne som er spurt mener at trening er et viktig eller ganske viktig tiltak? I mine øyne er det et overraskende høyt tall.

Chris Chavez - Spanish Banks Yoga Class - 51
Foto: lulumon athletica

Trening som frelse
Gjennom forelesninger, konferanser og artikler har jeg fått et lite innblikk i noen funn gjort i undersøkelser på trening i arbeidslivet, og kan derfor danne meg en egen mening om temaet. Når Yngvar Andersen snakker om en framtidsvisjon der alle ansatte får 3 timer (obligatorisk) trening i arbeidstiden pr uke kan dette synes som en våt drøm for enhver treningsveileder/personlig trener. Det ville sikret både meg og en flust av mine medstudenter/kolleger arbeid i all framtid, og hele Norge kunne vært smertefrie, veltrente og velfungerende i en evig endorfinrus. Så enkelt tror jeg dog ikke at det er. Og det gjør nok ikke Yngvar Andersen heller.

For det første vil det kreve store ressurser å legge opp treningen for alle ansatte i en bedrift på en måte som kan motivere dem og gi effekt. Det må gis individuell veiledning, eller i det minste veiledning til små, ensartede grupper. Jeg ser for meg at det ellers vil bli som i gymtimene i grunnskolen, der enkelte trives utmerket, mens andre dasser rundt og mistrives med både setting og treningsform. Noen er godt trent fra før, og vil trenge et treningsopplegg som utfordrer dem, mens andre er fullstendig passive og må få et opplegg tilpasset deres (manglende) fysiske form. Som PT ville jeg selvsagt satt pris på en sånn utfordring, men objektivt ser jeg jo at treningstvang på jobben ikke akkurat vil gi trivsel og velvære til alle.

Og da er vi over på neste problem: ikke alle liker å trene, og ikke alle liker de samme treningsformene. Noen elsker ballspill, noen elsker å gå på ski, noen elsker yoga, og noen fastholder at de har så mye og spennende sex at de ikke trenger annen fysisk aktivitet (jeg er litt skeptisk til sistnevnte). Hvordan skal man favne alle disse på en motiverende måte? Beklager, jeg syns ikke det ser ut som en reell hverdag.

Jeg tror ikke at påtvunget trening automatisk gir god helse. Helse handler om mer enn bare fysisk form og fravær av sykdom. Her er jeg på linje med WHO, som definerer helse slik:

"Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity."

Det er ikke bare fysiske årsaker som fører til fravær i arbeidslivet, og man kan godt argumentere for at trening også virker forebyggende mot psykiske lidelser, men poenget mitt er at dersom du gruer deg til arbeidsdagen fordi du vet du vil bli tvunget til å delta på dagens "gymtime" vil du slett ikke føle velvære. Du vil ikke føle overskudd og glede. Kanskje vil du føle at presset trigger angst, dersom du er disponert for dette. Kanskje vil du oppleve at rygg-, mens- eller andre plager er litt verre på dager med "gymtime", fordi psyken leter etter en vei ut av en ubehagelig situasjon. Som i gym eller svømming på ungdomsskolen, som du skulket for å unngå ekle kommentarer i dusjen eller i frykt for å dumme deg ut eller bli valgt sist til laget i basket.

Trening er en fantastisk glede for noen, men ikke for alle. At jeg føler glede, overskudd og velvære ved å trene betyr ikke at du gjør det. Jeg kan argumentere for alle de positive effektene ved trening, både fysiske og psykiske, uten at du er åpen for disse argumentene i det hele tatt, fordi du forbinder trening med tvang og ubehag. Jeg mener ikke at man skal fortsette å unngå alt man føler er ubehagelig, men jeg tror heller ikke at det å få trening tredd nedover ørene i arbeidstiden nødvendigvis er et gode.

Zen Water
Foto: darkpatator

Utseende og slanking vs helse
Rekk opp hånda alle som forbinder trening med slanking og utseende.
Det er ikke til å legge skjul på at svært mange er opptatt av kroppens utseende i større grad enn helsa si. Ønsker vi at arbeidsplassen skal bli enda en arena for slankepress? Enkelte arbeidsplasser er det allerede, fordi jobben i seg selv handler om nettopp kropp og utseende, men vil vi virkelig overføre dette til flere steder? Jeg tror trening på arbeidsplassen vil føre med seg økt press, både utseendemessig og helsemessig. Og jeg tror ikke dette presset vil virke helsefremmende. Jeg tror det vil føre til at mange føler at de mislykkes.

Hvilke krav vil arbeidsgiver stille til deg som arbeidstaker dersom trening ikke virker forebyggende mot sykdom? Hva om trening ikke er veien å gå for deg? Om du for eksempel har ME, og trening gjør deg dårligere? Er det alltid sånn at trening er løsningen? Nei, det er ikke det. Det er ikke sånn at dersom du trener så holder du deg automatisk frisk og arbeidsfør i alle år, og kan gå ut i pensjon med overskudd og en velfungerende kropp. Dessverre, kan man jo si.

Fysisk aktivitet mot ryggplager - ikke effektivt?
I Aftenpostens artikkel refereres det også til en vitenskapelig artikkel utgitt i Scandinavian Journal of Work, Environment and Health som viser at fysisk trening har liten eller ingen effekt mot ryggplager. Dette overrasker meg, da det er det motsatte av hva vi ble fortalt på Opp av sofaen-konferansen i januar, og motsatt av funn referert på forelesninger på NIH. Siden jeg ikke har lest artikkelen selv vet jeg heller ikke mer om hvilke(n) treningsform(er) som ble undersøkt, bortsett fra dette lille utdraget fra Aftenpostens artikkel:

"De treningsprogrammene forskerne henviser til dreier seg om både simulerte og reelle arbeidsoppgaver, som skal sette arbeidstagere med ryggplager i stand til å komme tilbake på jobbrasket mulig. Og tanken bak det hele er at ryggpasienter av frykt for smerter lett forholder seg passive. Denne passiviteten bidrar i neste omgang til at de får enda større ryggplager. Dermed er de inne i en ond sirkel. Og det er denne sirkelen man forsøker å bryte, ved bruk av fysiske aktiviteter."

Dette ser mer ut som arbeidstrening enn fysisk trening for meg, men igjen: jeg har ikke lest den vitenskapelige artikkelen.

40+290 Notch
Foto: bark

Treningsglede, bevegelsesglede
1/5 av Norges befolkning er inaktive, i følge Helsedirektoratet. Hverdagen vår er mer og mer basert på stillesitting, enten det er på jobb, i bilen eller hjemme foran pc/tv. Vi kan velge rulletrapp, heis og rullebånd i stedet for å gå. Vi kan sende en melding for å høre om venner er hjemme, i stedet for å gå hjem til dem og ringe på og risikere bomtur. Vi kan kjøre de fem minuttene bort til butikken, og trille varene i vognen bort til bilen når vi har handlet, i stedet for å gå til butikken og bære varene hjem.

Dette er et reelt problem for samfunnet, men viktigere vil jeg påstå: for individet. Jeg skulle gjerne sett at alle fant glede i trening, eller rettere sagt: at alle fant en fysisk aktivitet de likte. Jeg skulle også ønske det var så enkelt at trening var løsningen på alle kroppslige og psykiske plager. Hvor fantastisk hadde ikke det vært?Jeg skulle ønske alle kunne oppleve gleden ved å ha kondis til å leke med ungene, og styrke til å ommøblere uten å bli utslitt. Jeg skulle rett og slett ønske at alle fungerte optimalt i hverdagen, både hjemme og på jobb, og at de i tillegg hadde overskudd til å bruke helgene på utflukter i skog og mark.

Med min utdanning kan jeg hjelpe de som ønsker det, enten de har treningsbakgrunn eller ikke. Men jeg kan ikke tvinge noen til å trene, eller love dem at trening er en forsikring mot dårlig helse. Det er for mange faktorer som spiller inn. Vi vil ikke kunne ta for oss alle de nødvendige faktorene ved hjelp av trening i arbeidstiden, for det vil kreve altfor store ressurser.

 

Les mer i arkivet » Mars 2011 » Februar 2011 » Januar 2011
kaffedamen

kaffedamen

36, Gjøvik

Student på Norges Idrettshøyskole, jobber deltid med litteratur, skribent for IKS. Opptatt av helse, kosthold, trening og miljø. Har en sønn, en hund, to katter, og en plan. Og fibromyalgi. Dersom du ønsker å bruke tekstene/bildene mine, ta kontakt: hege@kaffedamen.no

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits