Spiseforstyrrelser

I dag kan vi lese om Astrid Høgevold i Aftenposten. Hun er 19 år, og frisk etter 6 år med anoreksi. Jeg, og veldig mange andre, kan kjenne seg igjen i historien hennes. Selv har jeg vært frisk i flere år nå, og sykdommen synes fjern og uvirkelig for meg. Når jeg leser gamle dagbøker er det som å lese om noen andre. Etter at jeg ble frisk har jeg blant annet vært involvert som frivillig i Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser og vært rådgiver for spiseforstyrrede på et internettforum. Det var fint å bruke egne erfaringer for å hjelpe og støtte andre.

For dere som sliter med en spiseforstyrrelse, eller kjenner noen som gjør det, kan dere ta kontakt med:

* Helsesøster
* PP-tjenesten
* IKS
* Fastlege
* DPS (Distriktpsykiatriske sentre)
* Helsestasjon for ungdom
* Familievernkontoret
* En lærer, trener eller annen voksen dere har tillit til


Jeg anbefaler boken Sterk/svak av Finn Skårderud både for syke og pårørende (og helsepersonell, for den saks skyld). Den kan lånes på biblioteket hvis man ikke har råd til å kjøpe den.

sterksvak



Noen råd:

* ikke vær redd for at du ikke er syk nok til å be om hjelp
* ta gjerne med en venn som kjenner til problemene dine når du skal snakke med en voksen om det
* ikke gi opp hvis du ikke blir tatt på alvor, det er mange som ikke vet nok om spiseforstyrrelser, eller som ikke vet hvordan de skal takle det du sier
* bli kjent med sykdommen, finn ut fakta (for eksempel gjennom Skårderuds bok), for å lettere kunne gjenkjenne symptomer og mekanismer
* skriv dagbok eller uttrykk følelsene og tankene dine på andre måter
* unngå ting som trigger negative tanker og følelser (for min del ville det blant annet si å slutte å lese blader som fokuserer på slanking og har masse bilder av tynne modeller)
* prøv å snu de negative tankene og kritikken som dukker opp i hodet hele tiden, vær sta og vrang, si i mot stemmen i hodet ditt
* husk at det er mulig å bli frisk, også for deg
* alliér deg med andre sånn at du ikke står alene med sykdommen, fortell vennene dine og/eller familien din når du har problemer med tanker, følelser og mat, på den måten tar du fra sykdommen noe av makten
* snakk med andre som har vært syke, som kan gi deg støtte og råd på veien

Det er en lang og vanskelig prosess å bli frisk, men man kommer ut sterkere på den andre siden. Erfaringene du tar med deg, og kunnskapen du får om deg selv, vil hjelpe deg i andre situasjoner senere i livet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

34, Oslo

Aktiv dame med barn og hund. Har fibromyalgi, men holder sykdommen i sjakk med kosthold og trening. Skal omskoleres til personlig trener neste år.

Kategorier

Arkiv

hits