Ting jeg har lært på veien

Jeg valgte treningsfri i går, siden kroppen var så tung og umedgjørlig på trening på tirsdag. Jeg hadde dessuten en del andre ting å gjøre. Når man er syk tar byråkratiet mye tid i perioder. Nå er attføringssøknaden min levert, og jeg gleder meg til å komme videre i prosessen etter snart to år på rehabilitering. Jeg kan ikke få sagt hvor lettet jeg er over at helsa mi er betraktelig bedret, og hvor stolt jeg er av å ha kommet meg ut av den hengemyra sykdommen var. Det føltes umulig å bli frisk og fullt arbeidsfør igjen da jeg for 2,5 år siden var sengeliggende og ikke orket lyd og lys engang. Men her er jeg altså!

Ting jeg har lært på veien:

* kunnskap er makt: les deg opp om sykdommen
* sett deg mål: du trenger noe konkret å jobbe mot i de vanskelige periodene
* lytt til kroppen, men lær å skille mellom sykdom og tiltaksløshet
* spis sunt: test deg fram til hvilket kosthold som funker som deg, både fysisk og mentalt. Det skal fungere resten av livet, ikke være en diett
* ikke gi opp: godta at både gode og dårlige perioder kommer, og at de dårlige ikke betyr at alt er tapt
* anerkjenn framgang og positive opplevelser: ros deg selv når du har gjort noe bra, husk de fine opplevelsene, bruk tilbakeslag og dårlige opplevelser til læring uten å kritisere deg selv
* be om hjelp: det er ingen skam, alle trenger hjelp og støtte
* få oversikt over rettigheter og plikter

* tenk positivt!

thinkyoucan

Dette er råd man kan bruke eller tilpasse til flere sykdommer og livssituasjoner, og generelt sett er de ganske innlysende. Men så var det det å virkelig ta det til seg da. En annen viktig ting å huske på er at det ikke er noe spesielt eller fantastisk med de som klarer å komme seg ut av sykdom eller andre problemer. Alle kan klare det (med litt forbehold om hvilken sykdom det er snakk om). Alle kan forbedre livssituasjonen sin, enten det er ved å snu negative tankemønstre og få et lysere syn på livet (bare det letter mye!), eller å ta tak i praktiske problemer. Klarer du ikke dette alene; be om hjelp! Det er ikke lett å snu om på livsstilen sin eller tankemønstre som man har hatt i årevis. Det er en daglig kamp i lange perioder. Men det er verdt det den dagen man merker at det positive og optmistiske har tatt kontrollen.

En liten kommentar til punktet om å ha et mål: mitt hovedmål har hele tiden vært å komme tilbake i full jobb, men i perioder har delmålene mine vært så enkle som å 1) stå opp, 2) vaske én maskin med klær, 3) ta en telefon til Nav, eller andre veldig små ting. Det er viktig å tilpasse målene sånn at det er realistisk å nå dem.

Og, bare for å ha sagt det, jeg har jobbet meg gjennom flere ting opp gjennom årene: 10 år med spiseforstyrrelser, aleneomsorg for sønnen min siden han ble født, og nå fibromyalgi og betennelser i tillegg til veldig vanskelig økonomi pga sykdommen. Så om noen tror at jeg er kvalmende optimistisk fordi jeg aldri har hatt et problem i livet: that's not it! ;)

4 kommentarer

Eva

24.sep.2009 kl.19:57

sv: Ja, den matboksen var ingen dom investering for meg nei. Anger ikke et sekund!

Jeg er selv akkurat ferdig med dagens magetrening.. Da brukte jeg matten her i stua med litt musikk til :)

Jeg ønsker deg lykke til med målene dine!

Signe67

25.sep.2009 kl.10:40

Veldig sant og veldig bra skrevet. Er midt oppi noe av det sammen selv og det rører meg veldig å lese at jeg ikke er alene om å slite(jeg vet jo at jeg ikke er alene, men det gjør noe med meg når jeg leser om det). Det er så viktig at noen tør å stå frem og være åpen om vanskelige ting i livet. Det er så mange som har det vanskelig, så det er viktig at vi støtter hverandre og minner hverandre på de små positive tingene i livet som vi så lett glemmer :-)
Takk for alt det fine du deler med meg og alle andre!

Guro

25.sep.2009 kl.14:12

Nei, er det her du er?
Jeg skal følge med her nå, jeg har ikke fått med meg flytten.

Skal på ferie nå, men etter det MÅ vi treffes. Savner deg!

Guro
Godt skrevet dette. Skal lese igjen mer når formen er bere..

SV; Tusen takk skal du ha, kjære deg.

Ha en flott fredag videre.

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

34, Oslo

Aktiv dame med barn og hund. Har fibromyalgi, men holder sykdommen i sjakk med kosthold og trening. Skal omskoleres til personlig trener neste år.

Kategorier

Arkiv

hits