Jeløy Kurbad

I morgen er det akkurat ett år siden jeg dro til Jeløy Kurbad for opptrening. Det var en av lærerne til sønnen min som tipset meg om at en venninne av henne hadde vært der på grunn av fibromyalgi, og fastlegen min sendte henvisning da jeg ba om det. Det tok noen måneder før jeg fikk plass. Jeg var veldig spent på oppholdet, og gruet meg til å være borte fra sønnen min en hel måned. Samtidig var jeg så nedkjørt og sliten, og hadde så vondt, at jeg så fram til noen uker med fokus på meg selv og helsa mi. Hele fjoråret var et helvete av byråkratiske og økonomiske ( som følge av de byråkratiske) problemer, og selv om jeg hadde fått hjelp av DUS (finnes også i andre byer enn Oslo) kom vi ingen vei i systemet. Det var den største årsaken til at jeg ble sykere og sykere, for stress er en stor vedlikeholdende faktor ved fibromyalgi. Jeg var veldig positiv og optimistisk til oppholdet, og gledet meg til å lære hvordan jeg kunne bli bedre.

Oppholdet

Jeg ankom kurbadet (det høres så flott ut, ikke sant?) på formiddagen tirsdag 4.oktober. Mamma og sønnen min kjørte meg dit. Jeg ble møtt av en veldig blid og hyggelig dame i resepsjonen, og fikk tildelt et stort rom med en fantastisk seng som kunne justeres på mange måter. Badet var også stort og flott, og hadde kjempevarmt vann (det er godt for vonde muskler i nakke og rygg). Med tanke på at jeg bor i en 2-roms og sover på sovesofa hjemme var det himmelsk å ha eget rom og god seng i en hel måned! Jeg tilbrakte mye tid på rommet om ettermiddagen og kvelden, enten med å se på tv, film, lese eller sove. Jeg hadde med reise-tv'en og dvd-spilleren som vanligvis sto (ubrukt) på rommet til sønnen min. Jeg hadde ikke med laptopen, og det var utrolig deilig.

hildingfamilystillbar



På kvelden den første dagen var jeg på infomøte sammen med de andre som ankom samme dag som meg. Vi var 6 eller 7 stykker. Ikke alle hadde fibrodiagnose, noen hadde uavklarte muskel- og leddsmerter. Til sammen var det ca 30 stykker som fulgte opplegget for fibropasienter. Det var også andre grupper der, blant annet diabetikere og folk som trengte opptrening etter operasjoner. Vi fikk utdelt et hefte om smertemestring, og timeplan for uke 1 av oppholdet. Dagen etter var det kondistest på sykkel, som ble brukt til å måle framgang ved slutten av oppholdet. Denne gikk ut på å sykle i et gitt tempo, med økende motstand hvert 3.minutt. I løpet av første uke var jeg hos den ene legen der, snakket om sykdomshistorien min, relatert sykdom i familien, og han testet de punktene på kroppen som er med i diagnosen for fibromyalgi. Jeg hadde da smerter i 18 av 18 punkter.

triggerpunkter



Opplegget

Timeplanen var ca den samme hver dag. Hver ukedag startet med morgentur kl 7.45. To dager i uka var turen intervalltrening. Jeløy Kurbad ligger helt oppe ved skogen, så det var bare å tusle inn blant trærne med en gang man sto opp. Det var løyper med forskjellige distanser. Intervalltreningen gikk ut på å gå opp en lang og relativt bratt bakke i 3 x 3 minutter. Etter morgenturen/intervalltreningen gikk vi rett til stretching. Alle var med på det. Der hadde vi en instruktør (fysioterapeut) som guidet oss gjennom tøyeøvelser for alle de store muskelgruppene. Disse tøyeøvelsene bruker jeg fortsatt etter hver treningsøkt. Deretter gikk vi opp til matsalen for frokost.

intervallbakke

jeløya

innbyggere



Etter frokost hadde vi en liten pause, før det var på tide med smertemestringsskole. Én time hver ukedag gikk vi gjennom forskjellige kapitteler i heftet, som blant annet omhandlet fakta om fibromyalgi, behandlingsmetoder som funker og ikke funker, psykisk helse, og metoder for å mestre hverdagen med fibromyalgi. Mye av det vi gikk gjennom kunne jeg fra før, for jeg leste meg opp om sykdommen straks jeg fikk diagnose, og det var jo ett år før jeg dro til Jeløya. Det var allikevel nyttig å repetere en del ting, og jeg visste jo ikke ALT heller. For eksempel visste jeg ikke at trening var så effektivt mot smerter, og det er den aller nyttigste lærdommen jeg tok med meg derfra.

Senere på dagen hadde vi individuelle opplegg med fysioterapeuter. Min fysio var en dansk dame som het Janne. Hun var veldig morsom, og passe hardhendt. Hun brukte en metode på musklene mine som heter triggerpunktmassasje. Det går ut på å finne et ømt punkt og trykke hardt på det i ca 30-40 sekunder. Det gjør at spenningen i punktet løser seg opp, og smertene blir redusert. Det var, som dere sikkert kan tenke dere, ikke særlig behagelig mens det sto på, men det hjalp. Av og til la hun på varmeputer på nakken og ryggen min, hvis jeg hadde veldig vondt og var stiv, og hun satte opp et treningsprogram på stor ball til meg.

To dager i uka hadde vi bassengtrening i grupper. Én time kondistrening i oppvarmet basseng med instruktør (fysio) som hoppet og spratt på bassengkanten. Dette var både gøy og behagelig og slitsomt. Jeg fikk av og til problemer med betennelsen i skuldrene mine etter disse timene, men jeg lærte etter hvert å ikke løfte armene for høyt. Ellers brukte vi bassenget på egen hånd på kveldstid, plasket rundt og skravlet til vi ble rosiner.

Den siste posten på timeplanen var avspenning. Dette skal jeg innrømme at jeg 1) ikke fikk til, og 2) syns var gørrkjedelig. Vi la oss på matter inne i gymsalen med et pledd over oss, og så satte en fysio på en avspennings-cd av typen "... vi går langs en solfylt strand. Bølgene triller lett mot føttene våre..." med tilhørende lydeffekter. Jeg lærte at dette ikke er avspenningsmetoden for meg, for jeg ble liggende og irritere meg over stemmen til oppleseren eller hvordan hun/han uttalte enkelte ord, osv. Jeg droppet ut ganske tidlig i denne øvelsen. Jeg klaget min nød til Janne, for avspenning ER viktig for å hindre anspente, vonde muskler, og hun sa at jeg gjerne kunne ligge en halvtime i senga i stedet. Enten for å sove, tenke eller lese. Bare jeg slappet av. Som sagt, så gjort, og det funket fint.

Resten av ettermiddagen og kvelden var til vår egen disposisjon, og jeg tilbrakte som sagt mye tid på rommet. Av og til gikk jeg turer alene eller med noen av de andre, var på Amfisenteret eller Fretex (der jeg fant noen bøker), eller spilte spill med noen nede i oppholdsrommene. De to siste ukene av oppholdet hadde jeg kommet i så god form at jeg tok en treningsøkt nr 2 hver kveld. Jeg syklet på ergometersykkel og økte i stadig motstand og tid. Det var gøy å kjenne at jeg ble i bedre form! I tillegg økte jeg lengden på turene jeg gikk om morgenen, og selvsagt også tempoet.

Kosthold

Matsalen var åpen tre ganger om dagen. Frokost, middag og kvelds. Dette var den store skuffelsen for meg. På nettsidene skryter de av vegetarisk kosthold, og siden jeg hadde lagt om til lavkarbo året før gledet jeg meg over at jeg kunne følge opp dette under oppholdet. Det viste seg fort at mye av maten inneholdt både sukker og hvetemel, og det ble servert svært lite grønnsaker. Til frokost var det noen agurk-, tomat- og paprikaskiver, til middag av og til kokte grønnsaker, ellers salat (med relativt lite utvalg) og til kvelds de samme agurk-, tomat- og paprikaskivene. (Hjemme spiser jeg mye grønnsaker til alle måltider, bortsett fra frokost som er smoothie.) De serverte riktig nok masse forskjellig frukt til frokost og kvelds, så jeg prøvde å spise mye av det i stedet for grønnsaker. Det funket ikke så veldig bra, da fruktsukker jo også er sukker. Kroppen min samlet fort vann, og jeg fikk stygg hud. Etter hvert fant jeg ut av hva jeg kunne og ikke kunne spise av det de serverte, men jeg syns fortsatt det er rart at de ikke fokuserte mer på grønnsaker. Det ville jo gagnet både fibropasienter og diapasienter. I tillegg serverte de kaffe og kake hver eneste dag etter middag, og veldig ofte dessert også. Begrunnelsen for dette var visstnok at "man må jo kose seg litt under oppholdet". Når man er på et opptreningssenter der man blant annet skal lære om sunne kostvaner syns jeg ikke man trenger å kose seg med kake og/eller dessert hver dag. Men meg om det, jeg valgte å ikke gjøre spise det hver dag selvsagt. Jeg overhørte også noen som snakket om at det ville bli vanskelig å holde på den sunne kosten når de kom hjem, så kanskje jeg spiser ekstremt sunt i forhold til mange andre. Jeg skrev for øvrig om dette i tilbakemeldingsskjemaet før jeg dro, sånn at de eventuelt kan ta det opp til vurdering. Kostholdet mitt har i hvert fall hjulpet meg langt på vei.

frokost



All kaffe og te var koffeinfri, men dette var jeg forberedt på, og jeg var motivert for å bruke oppholdet som "avrusning". Etter tre dager med konstant hodepine var koffeinbehovet borte, og jeg koste meg med koffeinfri kaffe etter hvert måltid.

Avslutning

De siste to dagene rundet vi av med smertemestringsskole, fysio, legesjekk og kondistest. Legesjekken viste at jeg nå var nede i 11 av 18 punkter. Kondistesten på sykkel viste at jeg klarte å sykle 3 minutter lenger enn ved første test, og at arbeidskapasiteten min var betraktelig bedret (jeg husker ikke tallene). Grunnlaget for fortsatt trening og forbedring var derfor lagt i løpet av oppholdet, og jeg var optimistisk og positiv ved hjemreisen.

Året som har gått

Håpet mitt var å kunne jobbe fullt igjen i løpet av noen måneder. Det viste seg å være for optimistisk tenkt, og jeg måtte dessverre si opp 55%-stillingen jeg hadde som kantineansvarlig i et it-firma. Jeg trivdes ekstremt godt der, det er den aller beste arbeidsplassen jeg har hatt, men siden jeg ikke kunne garantere å komme tilbake noen gang valgte jeg å si opp i februar. Siden da har jeg vært 100% på rehab.penger, og har konsentrert meg om fortsatt trening, sønnen min, hunden vår, og å finne ut av hva jeg kan jobbe med. I slutten av februar fikk jeg også utført en brystreduksjon, som har bidratt til at ryggen, nakken og skuldrene med tiden har blitt mye bedre. Etter operasjonen måtte jeg holde meg i ro i 6 uker, og da følte jeg at jeg datt litt av treningslasset. Jeg kom meg ikke skikkelig i gang igjen før i mai, men siden da har jeg trent variert gjennomsnittlig 5 dager i uka. Etter en god stund i tenkeboksen kom jeg fram til at det beste yrket for meg må være personlig trener, siden jeg er avhengig av mye trening, er interessert i trening, kosthold og helse, og har personlig erfaring med trening som effektiv behandling mot plager.

Jeg gleder meg stort over at smertene og utmattelsen er borte, og at det gir meg overskudd til å være den mammaen jeg vil være for sønnen min. Han har også lidd under sykdommen min. Det er også kjempegøy å kjenne at jeg blir sterkere, raskere, smidigere og mer utholdende. Det føles helt fantastisk faktisk! Jeg er veldig klar for å begynne med omskolering og komme meg ut i jobb. Det blir utrolig spennende å jobbe med mennesker, og hjelpe dem med å nå målene sine.

Jeg ble for øvrig ganske fort hekta på kaffe igjen etter at jeg kom hjem. Både koffein og sukker (og alkohol) bidrar til muskelspenninger. Jeg holder meg unna to av tre, men kaffen klarer jeg ikke gi slipp på.

coffee



Nyttige lenker

Norges Fibromyalgi Forbud
Norsk Revmatikerforbund
Nav - Rehabilitering
Nav - Raskere tilbake

Artikler

Fibromyalgi - effekt av fysisk trening
Fibromyalgi - Hvor står vi i dag?
Fibromyalgi og kosthold

Det finnes mange forskjellige opptreningssentere som har egne opplegg for fibropasienter, revmatikere og andre med lignende plager. Søk på nett, ta kontakt med forbundene eller snakk med fastlegen din om dette. Benytt deg av de tilbudene som finnes for å redusere plagene dine!

6 kommentarer

Kathrine W

27.sep.2010 kl.13:00

Hei!

Jeg har ett spørsmål om Jeløya kurbad! :) Er det mulig å dra hjem i helgene? Få en slags helge permisjon? Jeg bor ikke langt i fra Moss, må bare over med ferja til Horten - og hadde satt veldig pris på å komme hjem! Og må man ha med egen tv til rommet? Jeg har ekstremt stort behov for alenetid! Og denne treningen på morgenene, er det i grupper? Og samtelegrupper ogsånn? hvordan er det? jeg er ikke så veldig glad i å åpne meg for en stor gruppe... :S

Ser på oppholdet som litt skummelt, skal jeg innrømme! ;)

kaffedamen

27.sep.2010 kl.16:41

Kathrine W: Heisann, ja, det er fri i helgene. De fleste valgte å dra hjem. Man kan få lånt tv der, tror jeg, men jeg hadde med en reise-tv og dvd-spiller hjemmefra. Jeg hadde også veldig stort behov for alenetid, og satt aldri nede i tv-stua om kvelden. Intervalltreningen og tøyingen om morgenen er i samlet tropp, men ellers kan du velge selv om du skal gå/løpe sammen med noen eller ikke. Trening i bassenget er også i gruppe. Jeg brukte etter hvert (da jeg ble i form til det) ettermiddagene på å trene alene i trimrommet. Det er ingen samtalegrupper der du må åpne deg for alle. :)

Jeg syns også det var veldig skummelt da jeg skulle dit, både fordi jeg ikke visste helt hvordan det skulle foregå, og fordi jeg ikke orker å være sammen med folk hele tida, og fordi jeg ikke visste om det ville hjelpe meg. Men oppholdet var veldig hyggelig, og la grunnlaget for alt jeg får til nå. Prøv å kjøre ditt eget løp etter det du trenger for å komme videre, samtidig som du plukker med deg alt det matnyttige fra fellessamlingene.

Lykke til!

Kathrine W

28.sep.2010 kl.17:39

Tusen takk for bra svar :) det fikk meg til å roe meg litt ned ;)

Men må bare spørre om en ting til - hvordan er alderen på de som er der? Sånn generelt? Jeg er jo 27 og redd det bare er eldre mennesker.. Blir litt skremt av bildene på hjemmesiden dems - hehe!

men igjen; tusen takk! :)

kaffedamen

28.sep.2010 kl.20:52

Kathrine W: Det var et aldersspenn fra ca 25 til 60 da jeg var der, men de fleste var mellom 30 og 45. :)

bente

25.okt.2010 kl.07:14

hei, du er flink til å skrive - :-) Sitter her på nettet og prøver å søke litt rundt. har hatt fm i 15-16 år nå...... og skal til møte til NAV igjen - men opplever å ikke bli tatt på alvor.... sukk

jeg har også søkt på Jeløya, men kom ikke inn....... lurer på hvorfor noen kommer inn og noen ikke..... jaja - det var nok sutring fra meg.

Du skriver som sagt godt - skal følge med på bloggen din :-)

kaffedamen

25.okt.2010 kl.07:36

bente: Hei, kjedelig at du føler du ikke blir tatt på alvor hos Nav, og heller ikke får plass på Jeløya. Jeg kjenner meg jo igjen mtp Nav, og har funnet ut at velformulerte klagebrev til instanser høyere enn saksbehandler ofte har god effekt. Når det gjelder Jeløya: hvem søkte plass for deg? Fastlege eller Nav? Det er nemlig to "programmer", det ene for de som kun er der på opptrening, som jeg var, og det andre gjennom Nav, som kalles Raskere tilbake (til arbeidslivet altså). Det er mulig det er kvoter på de forskjellige programmene. Ellers vet jeg at Catosenteret i Son har lignende opplegg som på Jeløya, og det er sikkert mange andre behandlingssteder også som jeg ikke har kontroll på. Søk på flere, og søk igjen på Jeløya!

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student på Norges Idrettshøyskole, jobber deltid med litteratur. Følg også http://hjemsted.blogg.no/

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits