Livstegn

Den siste uka av januar måtte jeg bruke på viktigere ting enn trening. Jeg klarte å gjennomføre det ganske greit, uten angst og dårlig samvittighet også. Nå kommer jeg til å jobbe fulle dager mandager og fredager, dermed blir det sannsynligvis treningsfri de dagene heretter. De andre dagene skal jeg trene på dagtid, som en jobb nr 2 på en måte. Søknaden til Norges Idrettshøyskole er sendt, og jeg venter bare på klarsignal fra NAV. Om det kommer innen svarfristen på skolen utløper er ennå uvisst, og for de som tror man ganske enkelt kan ringe til NAV for å be om svar: think again.

Jeg er ganske fornøyd med livet akkurat nå, og føler at enkelte vanskelig ting begynner å falle på plass. Det kan jeg takke meg selv og innsatsen min for. Trenings- og kroppsmessig føler jeg meg sterk og kompetent, og er ikke lenger redd for å falle tilbake til sterke symptomer ved noen dagers treningsfri. Det er en lettelse å vite at kroppen ikke svikter, etter flere år der jeg ikke kunne stole på at den virket fra dag til dag. Tvert i mot var det størst sannsynlighet for at den ikke virket. Jobben bidrar veldig til at jeg føler meg bedre psykisk. Det er helt uvurderlig for meg å ha en jobb å gå til, og oppleve at jeg mestrer oppgavene jeg får, og dermed også bidrar til noe utenfor den private sfæren. Et godt arbeidsmiljø gjør jo også at jeg ikke føler meg så isolert fra voksenkontakt. Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe mer, og ser fram til den dagen jeg har et yrke som gjør det mulig.

Det har vært mye skriving om sykefravær i media de siste månedene, og jeg har mine meninger om årsaker og løsninger på det, men har valgt å ikke uttale meg om det på denne bloggen. Det eneste jeg vil si nå er at problemene i NAV-systemet ene og alene er ansvarlig for de siste 8 månedene jeg har vært på tiltak (og/eller ventet på tiltak). Hvis jeg hadde fått riktig informasjon da jeg ba om det i fjor, hadde jeg akkurat nå vært mer eller mindre ferdig omskolert og klar for å gå ut i full jobb igjen. I stedet venter jeg fortsatt på svar på en søknad som skulle vært ferdigbehandlet for over en måned siden, og vet ennå ikke om jeg kan starte på omskolering i mars, eller om jeg må vente enda 4 måneder.

6 kommentarer

Oda

02.feb.2010 kl.10:21

Fin blogg :)

Gjerne ta en tur innom bloggen min og kommenter :)

Thale

02.feb.2010 kl.10:21

lykke til med alt!

kaffedamen

02.feb.2010 kl.11:17

Thale: Takk for det! :)

kaffedamen

02.feb.2010 kl.11:18

Oda: Takk. :)

Annki

12.mar.2010 kl.08:49

Lykke til med alt videre!

Savnet deg på PK, så jeg måtte google fram bloggen din igjen, hadde egentlig lagt den under favoritter, men det ble borte når IT avdelingen lånte pc'en min for oppdatering! ;-) Gøy å se at det går såpass bra med deg at du kan jobbe to ganger i uka og ser framover, gleder meg til å følge deg videre! Kanskje jeg må begynne å trene i Oslo, så jeg kan får deg som PT??? ;-)

kaffedamen

14.mar.2010 kl.07:49

Annki: Hei, koselig å "se" deg! :) Ja, det er godt å klare såpass med jobb. Nå har jeg begynt med studiene så smått også. Bare å komme til Oslo og trene med meg. ;)

Håper det går bra med deg! Du kan jo legge meg til på msn, hvis du vil: kaffedamen@hotmail.com

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

35, Oslo

Aktiv dame med barn og hund. Har fibromyalgi, men holder sykdommen i sjakk med kosthold og trening. Skal omskoleres til personlig trener i løpet av 2010.

Kategorier

Arkiv

hits