Dette har skjedd

Det har blitt mange kjedelige poster fra meg i det siste, som i grunnen bare har vrt til nytte for meg selv. Tidvis har jeg ingen skrivelyst i det hele tatt, og da blir denne bloggen en ren treningsdagbok. Det som ofte skjer i skrivefrie perioder er at jeg tenker desto mer. N er sommerferien snart over, og jeg har hatt mange, lange dager med tid til sortere ting som ellers har hopet seg litt opp i hodet mitt uten at jeg var klar over det. Sm og store ting, som lett blir oversett i en (undvendig) travel hverdag.

Flytting
Jeg har kommet fram til noe svrt viktig, bde for meg selv og snnen min, og det er at vi trenger komme oss ut av Oslo. I mange r har jeg vrt veldig motvillig til, for ikke si helt motstander av, flytte tilbake til bygda. Jeg husker stedet jeg vokste opp p som et trangsynt og lite hyggelig sted vre, og at jeg aldri flte at jeg passet inn. Utad er jeg fullstendig A4, men innvendig er jeg veldig lite tradisjonsbundet, og jeg har store problemer med akseptere blant annet fremmedfrykt og homofobi, eller ekteskap og samboerskap som eneste mulige form for serist parforhold. Vel, n er jeg jo voksen, og er trygg nok p egne meninger til takle eventuelle diskusjoner i s mte, innbiller jeg meg. Og det er en annen side ved bygde-Norge som er mer positiv. Det er strre plass, rent fysisk, noe jeg virkelig fler at jeg trenger n. Det er stillere, og det er frre krav. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det siste, men i byen fler jeg virkelig at jeg m skynde meg hele tiden. Travelt, travelt, travelt! Selv om jeg slett ikke har det travelt. Jeg m ofte, flere ganger om dagen, si det meg selv: "Hallo, hva stresser du med?" Det er som om energien presser meg framover i et tempo jeg verken trenger eller vil vre med p. Og nr det gjelder passe inn; jeg fler ikke at jeg gjr det her heller, alts er det noe i meg, ikke noe i stedet jeg bor p. Snnen min har alltid nsket bo p landet, s for ham er utsiktene for flytte bare positive. Han er selvflgelig litt lei seg for mtte flytte fra vennene sine, men det gjelder jo meg ogs. Snn er det nr man bryter opp. Og man kan ikke bli boende et sted man mistrives bare p grunn av vennene sine heller. Akkurat n har jeg en stilling der jeg jobber n dag i uka, og jeg har nettbaserte studier som jeg kan fullfre hvor som helst. Husleiekontrakten gr ut 15. mars, og da kommer jeg ikke til fornye den. Det er med andre ord et passende tidspunkt flytte p. Jeg har startet jakten p et sted bo, og er helt sikker p at det vil ordne seg i lpet av vinteren. Jeg gleder meg virkelig til komme vekk herfra!

n ting med bo i byen som har begynt plage meg er at jeg fler at det jeg gjr, eller bruker dagene p, er s kunstig. Jeg nsker bo et sted med plass til dyr (mer enn bare en hund), med kjkkenhage, med en eiendom og et hus jeg kan bruke og ta vare p. Jeg vil ha et kjkken som er stort nok til virkelig lage mat p, og et eget soverom som bare er mitt. Inntil nylig har ikke det sove p stua gjort meg noe i det hele tatt, men n er det over. Jeg trenger et rom som er bare mitt. Snnen min trenger et strre rom, der han kan ha besk, leke og vre, rett og slett. 50 kvadratmeter er for lite n. For ikke snakke om at prisen for disse 50 kvadratmeterne er altfor hy. Det er ikke verdt det. Og jeg trenger en langvarig husleiekontrakt, ikke g fra r til r og lure p om vi m flytte.

Det fles litt rart at jeg "plutselig" ikke vil bo i byen lenger. Men det har ikke skjedd plutselig. Selve tankeprosessen startet for over ett r siden, da jeg snakket med en venninne som bor p Voss. Tanken var da at snnen min og jeg skulle flytte dit nr han skal begynne p ungdomsskolen. Siden har vel bare ideen om komme ut av byen vokst i meg. Det blir ikke Voss i frste omgang, for jeg vil ikke flytte s langt vekk fra besteforeldrene til snnen min mens han er s ung som n, men det er jo mange andre steder som er aktuelle. P sikt er Voss fortsatt et alternativ, for nsket om bo et helt annet sted enn p stlandet har ikke endret seg.

N som avgjrelsen om flytte er tatt har jeg selvflgelig lyst til flytte N, men det er en del trder som m nstes opp frst. Jeg tenker ogs at det er bra ha god tid p seg, snn at vi ikke m flytte til det frste og beste som dukker opp, men kan bruke tid p finne et sted som virkelig passer for oss. Det er ikke bare hus og eiendom som m passe, men ogs nrmilj, skole og arbeidssted. Jeg har laget en blogg som presenterer familien vr og nskene vre, og jeg hper at den etter hvert kan generere interesse fra utleiere. Del gjerne med folk du kjenner i de aktuelle fylkene! Jeg ser i grunnen for meg at vi ender opp i Hedmark, men det vil tiden vise.

Ferie
I morgen drar vi til Danmark sammen med mamma. Det gleder jeg meg utrolig mye til! Vi skal bo p hotell i Fredericia, og beske Legoland, Lveparken, og en hel masse andre steder som jeg husker fra ferieturer i min egen barndom. Det blir spennende vise snnen min alt sammen, og se hvordan hans opplevelse av de forskjellige stedene er. Det er ikke meldt s bra vr, men det er ikke s viktig, bare vi har det spennende og gy. Det er ikke helt bestemt enn, men jeg hper vi skal p Kattegatcenteret ogs. Jeg var der i 2002 med snnen min, men han var jo s liten da at han ikke husker noe av det. Jeg husker derimot at det var et virkelig flott sted! Danmark er jo for vrig ypperlig for barn, s uansett hva vi bestemmer oss for blir det nok bra. Hotellet har heldigvis et treningsrom, s jeg fr holdt treningen vedlike mens vi er borte. Det er bare snakk om en uke, men jeg trenger all trening jeg kan f.

Studiene, selvtillit og selvflelse
Nav har endelig ftt ut fingeren og godkjent studiet mitt, s da trenger jeg ikke bekymre meg over hvordan jeg skal f finansiert det lenger. Kort sagt mtte det en skriftlig klage til fr jeg fikk et mte med saksbehandler, for frste gang p 2 r, men det var til gjengjeld veldig nyttig. Saksbehandler fikk se hva slags person jeg er, og jeg ble noe annet enn en anonym bruker i rekken. Det tok bare fire dager fra mtet til studiet ble godkjent. N kunne jeg selvsagt hengt meg opp i at dette burde vrt i orden fra deres side for nesten ett r siden, men jeg ser ingen grunn til bruke energi p det. Det er som det er, og n har det ordnet seg.

Studiet starter opp igjen 5.august, og jeg tar da kurset som heter Treningsveileder. Jeg er spent p dette kurset, og tenker av og til "Herregud, hva har jeg begitt meg ut p, jeg kommer ikke til klare dette!", men s husker jeg at jeg er voksen, og at jeg faktisk har mye kompetanse, og at studiet skal gi meg den kompetansen jeg mangler. Det er en stor jobb snu om p negative tankemnstre, men jeg fler at det gr framover. Det har jo ogs vrt en lang prosess, 10 r lang faktisk, men jeg merker framskritt hele tiden. Den jeg er n er milevis fra den jeg var for 10 r siden, og da kun med positivt fortegn. Tidvis kan man bli drittlei av vre s bevisst p egne tanker og flelser hele tiden, men i det store og det hele gr det ganske automatisk n. Jo mer jeg jobber med det, jo nrmere fler jeg at jeg kommer den jeg virkelig er ogs. Som dette med innse at byen ikke er det rette stedet for meg. Jeg nrmer meg de nskene og drmmene jeg hadde som barn, og jeg mener i hvert fall at det tyder p at de nskene er noe grunnleggende i meg. nskene man har fr man blir for pvirket av negative erfaringer som frer til frykt for gjennomfre nskene. Makes sense, yes? I mitt hode gjr det i hvert fall det.

Filmer, bker og musikk
Jeg har p en mte gjennomoppdaget bde film-, litteratur-, og musikkinteresse. De ligger jo der hele tiden, men s kan jeg skyve det vekk i perioder. Det kommer blant annet av at jeg foretrekker filmer, bker og musikk som nr meg emosjonelt, og det er ikke alltid jeg orker det. Denne gangen kom jeg uforvarende over en film som rrte meg dypt, og som igjen pnet for de andre kunstformene. Jeg leide Into the Wild en helg jeg hadde barnefri, og var i det hele tatt skeptisk til filmen. Jeg s for meg en typisk Disney-familieklisjfilm. Jeg burde jo skjnt at det ikke var det, med Sean Penn som regissr, men jeg var vel litt i tka da. Uansett, denne filmen traff meg midt i hjertet, bde visuelt, skuespillermessig, og ikke minst p grunn av musikken til Eddie Vedder. Han har noe i stemmen sin som rrer ved meg uansett hvor mange ganger jeg hrer sangene, og tro meg, det har blitt en del ganger siden 1990!



Etter filmen mtte jeg selvsagt sette meg ned og hre p Pearl Jam igjen, noe jeg for s vidt aldri blir lei av, og dermed var den emosjonelle kanalen, eller hva jeg skal kalle det, pnet igjen. Dette er vel et par mneder siden, og jeg har brukt mye tid p musikk i ettertid. Det har ikke blitt fullt s mye lesing, bortsett fra i jobbsammenheng, men jeg kan nevne Se p meg n, en diktsamling av Geir Gulliksen (som jeg for s vidt ogs leste i jobbsammenheng). En vakker liten samling, s enkel og liketil, men som samtidig tar opp store og universelle, menneskelig sprsml. Jeg har tidligere lest Voksne dikt av samme forfatter, og likte den like godt. De er bare veldig forskjellige, snn jeg oppfatter det i hvert fall. Anbefaler begge!

Avslutningsvis

Ok, klokka har blitt 11.30, og snnen min sover fortsatt. Det er litt i overkant. P tide vekke ham, ta med sparebssa til Posten for veksle til danske kroner, og kanskje begynne pakke litt. Jeg m forresten skryte litt av ham frst. Han har i lpet av de siste 3 mnedene gjort smjobber for 10 og 20 kroner stykket, og spart opp 230 kroner p det. I tillegg har han over 400 kroner p sparebssa. Det er veldig godt gjort av en 9-ring, syns jeg!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

35, Oslo

Aktiv dame med barn og hund. Har fibromyalgi, men holder sykdommen i sjakk med kosthold og trening. Holder p utdanne meg til personlig trener p Norges Idrettshyskole.

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits