Spiseforstyrrelser og treningsbransjen


Solfrid Bratland-Sanda og KariAnne Vrabel

I gr var jeg p temadag om hndtering av spiseforstyrrelser i treningsbransjen p Norges Idrettshyskole. Arrangementet var et samarbeid mellom NIH og ROS - Rdgivning om spiseforstyrrelser. Det var stor oppslutning om denne dagen, og arrangrene fortalte at de mtte stenge pmeldingen allerede 20. september, og dermed avvise 40-50 stykker! Jeg er gledelig overrasket over at s mange i treningsbransjen tar denne problematikken p alvor! Bde Sats, Elixia, Skullerud Sportssenter var aktivt deltakende, mens andre treningssentre og kjeder sikkert ogs var representert. Bakgrunnen for arrangementet er at ROS opplever kende antall henvendelser fra treningsbransjen om hvordan de skal hndtere spiseforstyrrelser p sitt senter, enten det n er snakk om syke medlemmer eller ansatte. ROS skte derfor Helse og Rehab om midler for et prosjekt kalt Sunn trening, noe som resulterte i blant annet denne temadagen og en veileder som ble delt ut til alle deltakerne p slutten av dagen. Veilederen skal fungere som oppslagsbok og grunnlag for retningslinjer i de forskjellige kjedene og p de forskjellige sentrene.

Status i dag
Solfrid Bratland-Sanda, prosjektleder for ROS Sunn trening, og Merethe Nilsson, masterstudent ved NIH, presenterte resultatene fra en underskelse de har gjort blant bde mannlige og kvinnelige gruppetreningsinstruktrer fra henholdsvis Elixia, Sats og Spenst. Tidligere underskelser om spiseforstyrrelser i treningsbransjen har kun tatt for seg kvinnelige aerobicinstruktrer, noe som er et heller tynt grunnlag for si noe om problematikken. 98 sentre ble invitert til delta, og 59 endte opp med si ja takk. Deltakerne mtte ha minst n fast gruppetime p timeplanen pr uke for kunne delta. Det totale utvalget var p 1473 personer, og 60 % av disse svarte p den anonyme, nettbaserte underskelsen.27 kvinnelige instruktrer svarte at de har en spiseforstyrrelse n. Ingen av disse har fortalt sin nrmeste leder om lidelsen. 7 mannlige og 178 kvinnelige instruktrer opplyser at de har hatt en spiseforstyrrelse tidligere, og 16 av disse har fortalt dette til sin nrmeste leder. De som har en spiseforstyrrelse i dag har en hyere andel av gruppetimene pr uke. Nesten 80 % av de spurte svarte at de har slanket seg. Det er et litt hyere tall enn i resten av befolkningen.

Jeg skal ikke g gjennom alle resultatene her, men kan nevne at flere kvinner rapporterer om egen spiseforstyrrelse, enten de har eller har hatt, og at flere kvinner har symptomer p spiseforstyrrelser. Mange rapporterer at de slanker seg.

Det ble ikke tatt opp, men jeg tror menn underrapporterer fordi de 1) ikke ser p symptomene som spiseforstyrrelse, og 2) ikke vil innrmme ha symptomer p en "kvinnelidelse" (slik det blir framstilt i media). Men dette er alts mine betraktninger. Det ble nevnt i oppsummeringen at grunnlaget for at flere kvinner rapporterer om sf og slanking kan vre stort kroppsfokus, men jeg tror rlig talt ikke at kroppsfokuset for menn er mindre enn for kvinner i treningsbransjen.

Over 90 % av de kvinnelige instruktrene mener de kan gjenkjenne symptomer p spiseforstyrrelser, men under 50 % vet hvordan de skal hndtere bekymringen om de ser symptomene hos et medlem eller en kollega.Det ble gitt noen eksempler fra underskelsen om hvordan noen har tatt tak i det tidligere, og det var ganske hrreisende greier. De viste helt tydelig manglende innsikt, men i mine yne ogs manglende medmenneskelighet.



Behandlingstilbud i Norge
KariAnne Vrabel, psykologspesialist og forsker ved Modum Bad, ga oss en kort innfring i hvilke behandlingstilbud som finnes i Norge i dag. Hun kunne fortelle at fra 1999 - 2006 kte bde bevilgninger, kompetanse og antall behandlingsplasser. Dette var en interessant opplysning for meg, og ga meg en forklaring p hvorfor jeg ble mtt av en hel del inkompetanse tidlig p 90-tallet, men ogs helt i begynnelsen av det nye rtusenet.

Kropp og Selvflelse er et 3-semesters utdanningstilbud til leger, psykologer, sykepleier, og andre som jobber i helsevesenet, som stadig bedrer kompetansen blant de man mter som spiseforstyrret. Et utrolig viktig etterutdanningstilbud som forhpentligvis kan f slutt p en del myter blant folk som burde vite bedre. Dette kunne jeg ogs tenke meg ta selv, men jeg ser at man m ha minste to pasienter under behandling nr man sker, s det blir vel vanskelig.

Helse Sr-st
Modum Bad - for voksne
Ullevl Sykehus RASP - for barn og ungdom
Tnsberg Sykehus Senter for sykelig overvekt - for voksne

Helse Vest
Haukeland sykehus Seksjon for spiseforstyrrelser

Helse Midt-Norge
Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser - for voksne
St. Olavs hospital - for barn og ungdom

Helse Nord
Universitetssykehuset i Nord-Norge - for barn og ungdom
Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser - tilbyr flerfamilieterapi
Nordlandssykehuset - for voksne

I frste omgang br man ta kontakt med:
Helsestasjon for ungdom
Fastlege
Kommunens helsetjeneste - psykiatri
Eller f henvisning til poliklinikk (dps) fra fastlegen.

Det ble nevnt, og dette er ogs min erfaring bde som syk og som rdgiver for andre syke, at fastlegen ikke alltid sitter med den ndvendige kompetansen. Det er nyttig ha i bakhodet, snn at man ikke fr sjokk om fastlegen for eksempel avviser problematikk fordi du "ikke er s tynn". I s fall: be om henvisning videre.

Behandlingsml ved Modum Bad
Vrabel snakket ogs litt om behandlingen ved Modum Bad, og viste til disse behandlingsmlene:

  • forsvarlig vekt
  • regelmessig og normalisert forhold til mat og fysisk aktivitet
  • redusere sykelig adferd
  • f et bedre sosialt liv - mer balanse i de forskjellige aspektene i livet
  • komme i gang med skole/jobb
  • fritidsaktivteter
  • selvinnsikt - forst rsaken til adferd
  • fritt og godt forhold til kroppen og seg selv

Et vanlig opphold p Modum Bad varer i 3 mneder, eller 1 uke innlagt 3 uker hjemme i 6 mneder.

Fysisk aktivitet i behandlingen
Bjrnar Johannessen, helsesportspedagog ved Modum Bad, fortalte om hvordan en del spiseforstyrrede har et sykelig forhold til trening. De trener uten f (trenings-)utbytte, for regulere flelser, og anser kun hard (utholdenhets-) trening som trening. De er ogs ofte perfeksjonistiske.

P Modum Bad underviser de derfor om riktig trening N, alts for den tilstanden kroppen er i og hvor mye energi man fr i seg. De underviser ogs om forholdet mellom mat og trening, og de har felles fysisk aktivtet, for vise hva god mosjon er. De spiseforstyrrede fr innsikt i forholdet mellom inntak og uttak av energi, og at all aktivitet de holder p med, ogs sykling/lpig/ging som transport f.eks, er energiuttak.

Dette er selvsagt bare en liten del av behandlingstilbudet p Modum, men siden temadagen handlet om spiseforstyrrelser og trening er det naturlig at dette ble viet en del oppmerksomhet.

Historier fra virkeligheten
Etter lunsj fikk vi innblikk i hvordan det kan vre ha en spiseforstyrrelse, hvordan det er vre behandler, og hvordan man som ansatt i treningsbransjen kan oppleve mte syke. Linn Bra delte sin historie med oss som tidligere spiseforstyrret. Dette kan dere ogs lese om i Aftenposten. Jeg kjente meg igjen i mye av det hun fortalte, srlig om tanker og flelser, og behov for mestringsstrategier. Jeg vet ikke hvor forstelig det er for folk som aldri har hatt noen spiseforstyrrelse eller andre psykiske lidelser, for det grenser jo mot galskap.

KariAnne Vrabel forklarte hvordan symptomer er en form for kommunikasjon, noe jeg syns var veldig fint sagt. Hun sa ogs at i bunnen hos alle hun har behandlet for spiseforstyrrelser har det ligget veldig lav selvflelse. Man kan aldri bli bra nok. Veiingen av kroppen er ikke bare et ml p kroppsmasse, men ogs egenverdi. Og s forklarte hun noe angende flelser og utlp for flelser som var en aha-opplevelse for meg. Jeg har prvd illustrere det, s bruk fantasien litt, takk.

Dette er, som alle kan se, en blge. Tenk deg at blgen er en flelse, for eksempel irritasjon over at mannen din enn ikke har fikset det skapet han skulle. Flelsen bygger seg opp, til du nr en topp, og tar det opp med mannen din med litt skingrende stemme. Deretter legger flelsen seg fordi du har ftt utlp for irritasjonen. Dette er den normale mten hndtere flelser p. En spiseforstyrret vil derimot ikke ta opp dette med mannen sin, men lar flelsen bygge seg opp til toppen, og deretter bruke et annet utlp. Det er her den sykelige/selvdestruktive adferden kommer inn, p toppen av denne blgen. Som spiseforstyrret vender man negative ting innover, og i dette eksemplet ville sannsynligvis den spiseforstyrrede se det manglende initiativet fra mannen som et tegn p at HUN gjr noe feil. For meg var dette veldig forklarende for min tidligere adferd (og mitt fortsatt anstrengte forhold til bli sint).

Som ansatt, eller bare bekymret medmenneske, kan man sprre noen gode sprsml:

  • Hva slags trening holder du p med?
  • Hvor intenst? Blir du svett? Er det viktig bli svett?
  • Hvordan fler du deg om du ikke trener? (Hvilken funksjon har treningen?)
  • Kunne du latt vre trene?
  • Hva kan du gjre i stedet for trene? (Alternative lsningsstrategier)

Man kan ogs nevne at man er bekymret for vedkommendes restitusjon, og snakke litt om hvorfor restitusjon er en ndvendig del av treningen.

PT og fysioterapeut Kristin Lervik Larsen fortalte om sitt mte og langvarige oppflging av et medlem som var alvorlig spiseforstyrret og selvskader. Hun sa hun flte hun hadde altfor liten kompetanse, srlig siden dette skjedde da hun var ganske ung og nyutdannet, og at kt kompetanse og innsikt ville hjulpet henne bedre i mte med dette medlemmet.


Presentasjon av veilederen

Debatt p tampen
P slutten av dagen var det satt opp debatt om hvilket ansvar senteret egentlig har. Panelet besto av Espen Arntzen fra AFPT, Jorunn Foss fra Skullerud Sportssenter, Halvor Lauvstad fra Sats, Atle Arntzen frs Elixia, Annette Hilde fra NIH og Solfrid Bratland-Sanda fra ROS. Debattleder var Ingjerd Strm Skreien, generalsekretr i ROS. Jeg syns ikke at temaet for debatten egentlig ble belyst, men bde AFPT og NIH nsker at de kunne vie dette, og andre viktige temaer, mer oppmerksomhet i sine PT-utdannelser. Espen Arntzen fra AFPT sa at han syns PT-utdannelsen egentlig burde vrt lenger, for at PTene skal st bedre rustet med tanke p alle problemstillinger de vil komme ut for i yrket sitt. Fra salen ble det tatt opp at kommunikasjon og sprk bde i reklamekampanjer og i sal m bli mer bevisst, og at det er undvendig si ting som "n kan vi ta helg med god samvittighet" eller "snn blir vi kvitt grevinnehenget" o.l.Som ansatt m man vre bevisst sin rolle som forbilde, bde nr det gjelder egentrening, hva man snakker med kolleger om innen hrevidde for medlemmer, og hva slags holdninger man viser til kosthold, helse og trening generelt.

Det ble ogs snakket om hvorvidt medlemmer br utestenges p grunn av (alvorlig) spiseforstyrrelse. ROS er sterkt i mot dette, men bde Sats og Elixia viste til eksempler der de har mttet gjre dette, som siste utvei etter forsk p hjelpe de aktuelle medlemmene. Jorunn Foss fra Skullerud Sportssenter sa noe i den forbindelse som jeg syns er viktig ta med: det ble nevnt at hensynet til andre medlemmer, som fler det ubehagelig se alvorlig syke trene samme sted som dem, er n grunn til utestenge noen. Men Jorunn viste til at medlemmer som kommer til ansatte og uttrykket bekymring for enkelte medlemmer ogs kan henvende seg direkte til den de er bekymret for og vise medmenneskelighet. Dette er et viktig poeng, ikke at andre medlemmer skal ta ansvar for det som skjer p senteret, men de kan da vitterlig vise at de SER vedkommende. Det paradoksale i en spiseforstyrrelse er jo ofte at man, som Vrabel sa, nsker kommunisere noe med symptomene, man nsker bli sett. Vil en spiseforstyrret bli glad for at vilt fremmede kommer bort og spr hvordan det egentlig str til, og dermed impliserer at de ser noe er galt? Neppe. Men som Linn Bra sa i sitt innlegg: en slik henvendelse, selv om den frer til avvisning der og da, vil mest sannsynlig sette i gang noen tankeprosesser hos den spiseforstyrrede, som p sikt kan fre vedkommende videre.

Mitt inntrykk etter dagen
Jeg syns dette var en veldig nyttig dag. Mye av det som ble tatt opp visste jeg fra fr, men det var interessant hre hvordan kjedene stiller seg til problematikken. Det var ogs interessant hre resultatetene fra underskelsen, og ikke minst Vrabels innlegg. Jeg har alltid interessert meg for psykologien i dette, sikkert fordi jeg nsker forst mer om hva som skjedde meg meg og hvorfor, men ogs fordi jeg nsker forst andre.

Dette er et tema som betyr mye for meg. Jeg vet hvordan det fles vre syk, og hvor ufattelig ensomt det er. Man skriker stumt etter oppmerksomhet, samtidig som man nsker vre usynlig fordi man forakter seg selv. Det er utrolig viktig bli sett og mtt av et medmenneske, uansett om dette er en resepsjonist, en treningsveileder eller en PT p senteret. Som ansatt og bekymret kan man sjelden gjre feil om man viser ekte interesse for mennesket, og viser seg pen.

Jeg savnet et enda strre fokus p hvor skamfull og selvforaktende den syke svrt ofte er, fordi det gir noen premisser for kommunikasjonen. Man m huske p at alt leses gjennom "jeg er et ekkelt, uverdig menneske"-brillene, og at alt du sier tolkes gjennom samme type filter. Samtidig er det viktig huske at alle spiseforstyrrede er forskjellige, at de er p forskjellige stadier i sin lidelse eller tilfriskning, og at det du kanskje oppfatter som bedrag eller urlighet, som regel "bare" er selvbedrag. Man kan nske bli frisk, samtidig som man ikke tror man kan overleve uten sykdommen.

Helt til slutt, noe alle br tenke over, uansett om de jobber i treningsbransjen eller ikke:

90 % av alle spiseforstyrrede er normalvektige eller litt overvektige.

11 kommentarer

anngjertrud

02.okt.2010 kl.09:29

meget bra innlegg!
God morgen, har du sovet godt? :-)

kaffedamen

02.okt.2010 kl.09:46

anngjertrud: Takk for det! :)

kaffedamen

02.okt.2010 kl.09:47

Mai: Ja, takk, det har jeg. :) Har du?
kjempefint innlegg! veldig viktig sette fokus p dette. har sett ett par jenter p sats som du ser veldig tydelig er underenrte (ser anoreksiske ut). det er sikkert kjempevanskelig for bedriftene vite hva de skal gjre eller si til vedkommene. :) skoler budre ogs f tilbud om dette kurset :) god sndag

kaffedamen

04.okt.2010 kl.07:14

lovelylillers nye trening og k: Ja, det er jo bde en veldig personlig og vanskelig sak for den det gjelder, s man kan ikke bare buse p med anklager og stille krav om at de skal "skjerpe seg".

Det er sant, skoler hadde nok hatt veldig nytte av noe lignende. Jeg vet ikke om ROS jobber mot det enn, men det kan jeg finne ut av. :)

dinosau

05.okt.2010 kl.20:18

Fikk ikke lest ordentlig gjennom fr n, har lest fort gjennom, men ville ikke kommentere fr jeg hadde litt bedre tid.

FANTASTISK INNLEGG.

At SATS og Elixia etc stiller opp er GREAT. Har hrt noen ganske "skumle" historier (for meg, da) om at de ringer opp folk hvis man ikke har vrt der p en stund, for gi "drlig samvittighet"? Grss og gru. Sikkert flott for noen, men jeg hadde ftt noia. (Har fram til nylig hatt et intenst behov for trene, men ikke ftt lov pga spiseforstyrrelsen, og kan se for meg hva snne telefoner kan sette i gang.

Jeg var ganske "ekstrem" en periode, og fikk beskjed om roe meg av en ansatt p treningssenter. Det pnet ynene mine litt. (Dessverre endte det med at jeg ble paranoid og fant et annet senter). I ETTERTID synes jeg det er FLOTT at de sa ifra! (Min reaksjon, not so much, jeg ble paranoid og kom aldri tilbake igjen. Men at de turde var bra!)

Fr man opplring i gjre det p riktig mte, s personen ikke fler seg angrepet, mener jeg det er senterets ansvar, s absolutt. Jeg tror tusenvis av unge jenter (og gutter) sliter, og kan trenge at noen stopper opp i to sekunder og gjenkjenner evig klatring p en step-maskin som noe annet enn "super motivasjon" eller "sunn ungdom". Nr en person prver lpe fra seg selv er det tegn p at noe er galt.

Du sier:

"Man skriker stumt etter oppmerksomhet, samtidig som man nsker vre usynlig fordi man forakter seg selv."

P kornet!! Man trenger at noen bryr seg.

Skremmende, men (dessverre) ikke overraskende resultater.

Enig i at jeg tror det er like stort press p menn i treningsbransjen (og mer og mer generelt ogs) nr det gjelder kropp. Leste nylig at SF blant menn har steget fra 10 til 15% (alts, 85% kvinner, 15% menn) mtp anoreksi og bulimi. Og 50-50 mtp overspising. Vet ikke hvor alle tall hentes fra, om det er flere som sker hjelp, kanskje? Men ikke umulig at det har kt med kt press p utseendet for gutter ogs.

Fantastisk innlegg!!!

Takk for at du delte!!

Kan jeg linke til deg??? Synes flere m lese dette. Er det OK??????

kaffedamen

06.okt.2010 kl.06:47

dinosau: Takk for ros! :) Tror jeg fikk med det viktigste i dette innlegget i hvert fall.

Jeg vet at Elixia har den praksisen at de flger opp (ringer) nye medlemmer etter noen uker, for hre hvordan treninga gr. Jeg opplevde aldri at de ringte da jeg ikke hadde trent p en stund, men jeg syns det var veldig hyggelig at de viste interesse da jeg som ferskt medlem var i en oppstartsfase. Det er faktisk n av grunnene til at jeg liker Elixia, for selv om jeg vet at de fr betalt for denne oppflgingen s virker det p meg som om de har en genuin interesse for at jeg skal trives som medlem, og at jeg blir sett og hrt. :)

Kan jeg sprre om hvordan du ble konfrontert p senteret? Det er jo klassisk at en snn samtale kan sette i gang noen tankeprosesser, men jeg tror ogs det er ganske vanlig at man finner seg et annet sted trene p, hvis man ikke blir godt tatt vare p bde i samtalen og etterp. Representanten fra Sats fortalte om et tilfelle der de virkelig hadde prvd hjelpe den syke, og snakket med vedkommedes lege (med samtykke selvsagt), men dessverre hadde legen virket bde uinteressert og uopplyst, og den syke klarte ikke holde treningsnivet nede p det de hadde blitt enige om. Hun mtte slutte p senteret, men jeg syns det viser at Sats tar dette p alvor, og at de gjr sitt ytterste for hjelpe. Det ble for vrig ogs tatt opp at enkelte trener p flere sentere og flere kjeder, for ikke bli "oppdaget".

Jeg tror det er stor underrapportering om spiseforstyrrelser blant menn, og som jeg skrev i artikkelen: at symptomene deres eventuelt blir sett p som noe annet enn sf, fordi det er "kvinnelidelse". Det samme ser man nr det gjelder f.eks fibromyalgi. Menn og kvinner kan ha samme symptomer, men f forskjellige diagnoser.

Selvsagt kan du linke! :)

Ha en fin dag, dino!

dinosau

07.okt.2010 kl.14:01

Den konfrontasjonen husker jeg faktisk ikke i detalj, for det er flere r siden. Men jeg flte meg litt angrepet, fordi det ble gjort i resepsjonen, med andre til stede, og det var tydelig at flere av de som jobbet der hadde "snakket om det". (Naturlig nok). De ba meg vel egentlig bare roe meg ned, sa jeg var for intens, og ikke kunne komme like ofte som jeg gjorde.

Tror at hvis det gjres p riktig mte, og flges opp, som du sier, s er det veldig bra. Synes kanskje det br gjres i enerom, at man ber om f en samtale e.l.

Virker som om Sats gjorde en kjempeinnsats. (Legen not so much).

At folk trener p flere steder for ikke bli oppdaget er skremmende!

Takk igjen! For s fint svar. Ha en super dag, du ogs :-)

Og takk for tillatelse. Da skal jeg linke imorgen. Igjen: supert innlegg!

kaffedamen

08.okt.2010 kl.09:14

dinosau: Det hrtes ikke ut som noen god opplevelse i det hele tatt! Den typen konfrontasjoner og settinger ble tatt opp og sterkt frardet p temadagen. Det ble lagt vekt p at samtalen nettopp br gjres som du sier, i enerom, og med vekt p at det skal vre en samtale, ikke et angrep. Det viser jo hvor ndvendig det er at bde sentre og kjeder har retningslinjer forholde seg til. De fleste har jo det til hvordan man takler doping for eksempel. Det ble ogs foresltt at hvert senter burde ha n person som hndterer snne saker.

mellomlinjene

08.okt.2010 kl.12:02

Utrolig bra innlegg!! Jeg syns det er s viktig at det endelig er god informasjonsspredning og opplring om spiseforstyrrelser rundt til alle som har en jobb hvor man stter borti spiseforstyrrede.

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student p Norges Idrettshyskole, jobber deltid med litteratur. Flg ogs http://hjemsted.blogg.no/

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits