Trøtt Kaffedame snakker litt om angst

Som vanlig etter en stressperiode er søvnmønstret mitt litt forskjøvet, og jeg er trøtt selv om jeg står opp en time senere enn vanlig. Og jeg sliter med å legge meg til normal tid. Det er fascinerende å se hvordan kropp og hode påvirkes av alt mulig. For eksempel forsvant søtsuget straks jeg var ferdig med eksamen. Bokstavelig talt med det samme jeg gikk ut av skolebygningen. Men søvnen, den bruker litt mer tid på å stabilisere seg igjen. I mellomtiden har jeg på vekkeklokka til vanlig tid, står opp så tidlig jeg klarer, og heller i meg kaffe mens jeg prøver å våkne.

Min angst
Når jeg sover dårlig/for lite blir angsten desto mer påtrengende. Jeg har ikke skrevet så mye om den her, men daglig bruker jeg ganske mye tid og krefter på å gjenkjenne triggere og håndtere reaksjonene. Det holder som regel å ha en liten, indre samtale, og spørre seg selv om hvorfor den og den reaksjonen kom akkurat nå, og deretter finne ut om reaksjonen er nødvendig eller hjelpsom på noen måte. Hvis svaret er nei (og det er det jo nesten alltid) prøver jeg å spore meg selv inn på mer hensiktsmessige tanker, og dermed endre både følelser og reaksjon.

Det jeg setter aller minst pris på er å våkne med angst. Det er ingen god start på dagen å våkne av et press over brystet som gjør det vanskelig å puste, høyere puls enn vanlig, og en sterk følelse av fare. Etter hvert har jeg jo lært å gjenkjenne dette som angstsymptomer, og kan takle det ved å (litt irritert sånn før kaffen om morgenen) spørre meg selv: "Er jeg virkelig i fare nå? Hva er jeg redd for?" Vel, bortsett fra at jeg pleier å snakke til et du, ikke meg selv. Det ligger alltid en katastrofetanke bak angsten. For eksempel: "Hva om Nav kåler det til med utbetalingen igjen, og jeg ikke får betalt husleie!" På bakgrunn av erfaring de siste årene er ikke dette en helt urealistisk situasjon, men det er allikevel ikke nyttig på noen som helst måte å få angstanfall av det. Når jeg har gjenkjent katastrofetanken(e) bak anfallet ufarlig gjør jeg det ved å tenke realistisk og løsningsorientert. "Er det sannsynlig at Nav roter det til, nå som de har klart å betale til riktig tid i noen måneder? Hva kan jeg gjøre for å forsikre meg om at utbetalingen er i orden?" Det er som regel nok til å komme fram til en mer hensiktsmessig tankegang. Men jeg må si: det har tatt meg lang tid og mye kognitivt arbeid å komme hit.

Jeg får angst av andre ting også, som jeg ikke føler meg klar for å dele, men som setter meg i en sårbar situasjon. Jeg vet godt at for å bekjempe angsten må man både endre tanker/følelser og konfrontere situsjonene som forårsaker angsten. Kanskje, eller mest sannsynlig, overser jeg hvor ofte og mye jeg faktisk jobber med dette, for i denne forbindelsen legger jeg selvsagt mest merke til det jeg ikke gjør, men i det store og det hele unngår jeg disse situasjonene. Det er ikke snakk om ting som kan løses på en praktisk måte, som med Nav, men at jeg må høste positive erfaringer for å snu tankemønsteret. Så ved å unngå situasjonene unngår jeg også de potensielt positive erfaringene som kunne hjulpet meg. Jeg tror at ved å være klar over alt dette vil jeg etter hvert komme meg videre, men jeg skulle ønske jeg klarte å være mer konfronterende på akkurat dette punktet.

Mine løsninger
Jeg har etter hvert funnet ut at angst henger sammen med ubalanse (jada, man kan lese seg til det, men man må forstå også), og gjør derfor det jeg kan for å holde meg i balanse. Det handler både om det psykiske og det fysiske. Jeg må derfor prøve å kjenne etter hva som er riktig for meg. Noe av det jeg har kommet fram til er:

  • jevnt søvnmønster - vekkeklokka mi står på 6.15 hver eneste dag hele året
  • regelmessige og sunne måltider - unngå matvarer jeg reagerer på, for eksempel gluten og paprika.
  • drikke vann, ikke sukker-/søtningsstoffholdig drikke
  • unngå alkohol
  • regelmessig trening/fysisk aktivitet

Disse grunnleggende punktene hjelper meg å begrense antall angstanfall, og gir meg fysisk og psykisk styrke til å takle de som kommer. I tillegg må jeg sørge for balanse mellom plikter og fornøyelser og sosial- og alenetid. Tar jeg på meg for mye fører det så å si alltid til angst, fordi jeg føler at jeg ikke strekker til på andre områder.Jeg tror ikke dette er punkter som bare er nyttige for folk med angst eller psykiske lidelser, men at alle føler seg bedre med en viss balanse i livet.

Det jeg syns er viktig å påpeke er at jeg har valgt å tilegne meg de vanene som bedrer livet mitt. Det er ikke noe som kommer av seg selv. Jeg lykkes heller ikke alltid med alt. Som nevnt i begynnelse av innlegget: søvn og sukkerbehov er noe av det første som påvirkes i en stress-/angstperiode for meg. Det aksepterer jeg, og jeg vet at det går over når perioden er over.

Ofte sier folk at jeg er så flink, som trener, spiser sunt og sover nok. Det handler ikke om å være flink og prestere, men å leve på en måte som gagner meg (og dermed også mine nærmeste selvsagt). Jeg vil ikke ha en dårlig hverdag. Jeg vil ha det bra. Jeg vil ha innflytelse på mitt eget liv. Derfor gjør jeg de tingene som jeg vet hjelper meg. Det gjør jeg ved å ta ett skritt om gangen. De fleste dager går alt av seg selv, andre dager må jeg tvinge meg selv til å stå opp, dusje, spise frokost, gå tur med bikkja, dra på trening, lage middag, osv. De dagene kollapser jeg på senga når det endelig er leggetid. Noen dager må jeg innse at sofa, dyne og bok er det både kropp og hode trenger. De dagene er det viktig at jeg aksepterer at restitusjon og omsorg for meg selv også er reelle og nødvendige behov.

 

6 kommentarer

anngjertrud

10.okt.2010 kl.10:11

bra innlegg!

kaffedamen

10.okt.2010 kl.10:28

anngjertrud: Tusen takk. :)

mitthaap

10.okt.2010 kl.10:48

Takk for god skriving.

Blir glad for kommentar tilbake.

dinosau

10.okt.2010 kl.11:56

Takk for at du delte dette. Mye her jeg ikke tenker over, som hvor viktig søvn er? DET gir mye mening. (Alkohol er det verste).

Veldig fint skrevet. Håper du tilbringer dagen med en god bok (eller noe annet hyggelig). Tusen takk for fint innlegg.

kaffedamen

10.okt.2010 kl.17:19

mitthaap: Takk for det!

kaffedamen

10.okt.2010 kl.17:44

dinosau: Takk, dino! Det koster meg en del å skrive om dette, samtidig som jeg vet hvor viktig det er med åpenhet, både for min egen del og for andre som sliter med noe lignende.

Jeg har hatt en veldig fin dag, med sønnen min, trening, og loppemarked/kafébesøk med venninne. Håper du også har en fin søndag!

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student på Norges Idrettshøyskole, jobber deltid med litteratur. Følg også http://hjemsted.blogg.no/

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits