Ubalanse



Av og til opplever jeg at kroppen ikke er i balanse. Nr det skjer m jeg finne ut av hva som er galt for rette opp i det. Det er ingen tvil om at det som skjer i hodet mitt har konsekvenser for kroppen, derfor vet jeg at jeg som regel kan lete i tanker og flelser for finne ut av det. Samtidig pvirker den kroppslige ubalansen ogs psyken, og det er vanskelig vite hva som kom frst av hna og egget.

Symptomer p at ikke alt er som det skal
* drligere svnkvalitet - hvilket frer med seg en evig trtthet
* drligere matlyst, eller rettere sagt lyst p drligere mat - som i sin tur forsterker ubalansen hvis jeg spiser det jeg har lyst p
* vondter i kroppen - srlig skuldre, nakke og hode
* kvalme, oppblsthet og ubehag i magen
* manglende tiltakslyst
* irritasjon og kort lunte - nr jeg har kjeftet p snnen min et par kvelder p rad, selv om han ikke er vanskeligere enn vanlig, vet jeg at noe er feil

Det er ca to uker siden jeg begynte sove drligere igjen, uten at jeg klarer sette fingeren p hvorfor. Jeg fr bde lakenskrekk og, ikke overraskende som konsekvens, vanskeligheter med st opp til vanlig tid. Jeg vet av erfaring at periodene med ubalanse kommer til fre til angst hvis jeg ikke drar meg selv ut av det, og at det ikke nytter prve lokalisere rsaken fr jeg har begynt "normalisere" adferden min. Derfor bestemte jeg meg for at jeg mtte st opp til vanlig tid (6.15) i dag, koste hva det koste vil. Jeg hadde stressende, om ikke akkurat marerittaktige, drmmer, s det var ikke noe stort offer.

Sannsynlige rsaker
* etterreaksjon p eksamensstresset
* mindre trening enn vanlig - jeg har trent 5 dager i uka i lang tid, n er jeg nede i 2-3 ganger i uka (noe som er vanlig mosjonistintensitet)
* mindre hjernearbeid - etter eksamen har jeg kun hatt jobben min, som jo er n dag i uka, tenke p (neste kurs p skolen starter til uka)
* uro i forhold til konomi - jeg har oversikt n, men er stadig redd for miste denne, etter r med konomiske problemer pga Nav
* uro for snnen min og skolesituasjonen
* kulde/vromslag - dette pvirker alltid den fysiske tilstanden min, men lar seg relativt enkelt lse med trening
* viten om at den eneste saksbehandleren jeg virkelig har tillit til og fler jeg fr hjelp av i noen offentlig etat n skal ut i permisjon
* drlig samvittighet for bruke tid og penger p meg selv - jeg vet at det bare er tull, men det er alts noe som ligger i ryggmargen p meg

Det er ikke s veldig vanskelig rette opp i ubalansen igjen s lenge jeg er bevisst p at den er der. Jeg vet, ogs av erfaring, at det holder starte med svnen og kostholdet. Nr det er p plass igjen, ordner det andre seg som en dominoeffekt. Svn + kosthold = uthvilthet, og som uthvilt har jeg krefter til ta tak i de andre tingene. Nr det gjelder trening hadde jeg tenkt at tre dager i uka skulle vre nok for meg, for ha mer tid til andre ting, men jeg ser n at det ikke er noe jeg kan bestemme. Kroppen trenger mer.

Et annet veldig tydelig symptom p at ikke alt er som det skal er tilstandene i leiligheten. N er det rotete her! Rot i hodet = rot rundt meg. Nr jeg fr ryddet opp i hodet, som jeg gjr med dette innlegget, klarer jeg ogs rydde opp i leiligheten, og dermed fles det som ting faller mer p plass.

Den gode mor?
Ubalansen har ikke bare konsekvenser for meg. Snnen min kan ofte reagere p det fr jeg i det hele tatt ser at vekten tipper i den ene eller andre retningen. Han er et mleinstrument p det som foregr i sinnet mitt, kan man si. Dessverre tar det ofte litt tid fr jeg oppdager signalene, bde fra ham og meg selv. Riktig nok tar det mye kortere tid n enn tidligere, vi snakker om dager, ikke uker eller mneder, men uansett, jeg vil jo gjerne at han alltid skal ha det bra hele tiden! Og i hvert fall at hjemmet skal vre et trygt sted for ham. Nr jeg ikke er i balanse tror jeg at mange av minnene hans om tiden da jeg var veldig syk kommer opp igjen. Kanskje ikke bevisst, men selvflgelig m han ha ftt traumer av bo alene med en til tider ikke-funksjonell mamma fra han var veldig liten. Han fr hjelp med dette, og jeg vet at jeg ikke kunne gjort s mye annerledes der og da, men det er veldig vanskelig ikke fle skyld og skam. Jeg fler det er tabu innrmme at man ikke klarer eller har klart ivareta barnas behov nr man er mamma. Det jeg har klart er be om hjelp og oppflging for ham, noe jeg er stolt av og glad for. Jeg kunne nok skrive side opp og side ned om den drlige samvittigheten og de tunge tankene jeg har hatt p grunn av konflikten mellom egen sykdom og behovene til snnen min, men jeg fler det er mer nyttig tenke p hvilke lsninger vi har kommet fram til, og hvilke andre lsninger vi kan iverksette senere. Det er for vrig himmelvid forskjell p den mammaen jeg er n, og den mammaen jeg var da jeg var syk, og jeg vet med meg selv at han ikke lider noen overlast n selv om jeg ikke fler meg 100%.

Hvorfor forteller jeg alt dette?
Dette er mer et dagbokinnlegg for min egen del enn et egentlig blogginnlegg. Jeg rydder ofte i hodet ved skrive. Selv om jeg vet alt jeg skriver ned fra fr, er det noe med f det oversiktlig svart p hvitt, og en ekstra bekreftelse p at jeg faktisk vet det og kan gjre noe med det. Jeg har kontrollen. Dessuten tenker jeg at jeg neppe er alene om ha det slik. Ofte er det godt dele med noen, eller lese om andre som har det p samme mte. Spesielt syns jeg det er viktig innrmme at jeg ikke har vrt, eller er, Den gode mor hele tiden, og heller ikke klarer vre det n. Jeg tror ikke jeg er unik i s mte, og jeg syns det er viktig at noen setter ord p denne problemstillingen. Som alenemor har jeg ofte savnet en partner og pappa i huset, bde for min egen del og for snnen min. Jeg vet at han ogs fler det savnet. Det er tungt vre den eneste voksne, og det er tungt for barnet kun ha n voksen g til. Men snn er tingenes tilstand, og vi m forholde oss til det. Han har heldigvis deltakende og oppegende besteforeldre som han er hos regelmessig, og som tilbyr et fristed for ham, fler jeg.

Jeg ver meg p tenke at jeg er god nok, at det jeg gjr, selv om det ikke er perfekt, ogs er godt nok. Det er kanskje noe flere trenger ve p?

8 kommentarer

mitthaap

23.okt.2010 kl.09:13

Takk for at du deler alt dette. Andre kan lre av hvordan du sorterer. Jeg pleier ogs skrive for sortere - det hjelper. Jeg beundrer din styrke og synes du virker s bevisst og reflektert over din situasjon. Jeg synes du er sterk og modig. Du mestrer mye og det virker som om du kjenner kroppen din godt - da kommer du langt. vre mamma og syk skaper mange flelser, bekymringer og drlig samvittighet - mange skammer seg over seg selv. Jeg er selv mamma.

Men m du virkelig trene s mange dager i uka? Tar du pause nr du kjenner at du ikke orker.. fr du drlig samvittighet da eller takler du det? Er det ikke lurt faktisk lytte til kroppen sin hre p hva den har lyst p spise? Kanskje det er noe i den maten som kroppen trenger? Jeg forstr og ser at hvis man bare er sugen p drlig mat s blir det en ond sirkel, men er det da kroppen eller hodet som har lyst p...? Jeg vet ikke, for jeg har aldri vrt god p lytte til kroppen, bare noen f ganger og da har jeg hatt lyst p ulike ting som reker, epler, sjokolade, sushi (som jeg forvrig aldri har smakt..), potetgull, peantter... og jeg jobber mye med tillate meg uten at det er farlig. Hva tenker du om det?

kaffedamen

23.okt.2010 kl.09:34

mitthaap: Tusen takk for mange pene ord!

Grunnen til at jeg m trene s mye (tydeligvis) er at jeg har fibromyalgi. Trening forebygger muskelsmertene for meg. Det trenger ikke vre hard trening, og jeg srger for variere mellom lav, moderat og hard intensitet. Men jeg m alts trene for ikke bli drlig. Nr det gjelder mat har det ogs sammenheng med fysiske reaksjoner. Jeg kan for eksempel f veldig lyst p brd/gjrbakst, selv om jeg ikke tler gluten. Det er da jeg ikke br gi etter for lysten. Om jeg har lyst p sjokolade en dag tar jeg det. :) Jeg fler at jeg er veldig flink til lytte til kroppen, og ta pauser eller "unne meg" noe nr det er riktig. Ofte er det snn at stress gir meg lyst til stappe i meg ting jeg vet jeg ikke har godt av rent fysisk, ikke av slanke/sf-grunner, og at jeg bare blir drligere fysisk (smerter og ubehag) og psykisk (angst og negative tanker) om jeg spiser det. Mye sukker gir meg ogs mer indre uro og lettere angst.

Jeg prver balansere og variere kosthold og trening, snn at det ikke blir ekstremt i den ene eller andre retningen. Jeg brukte lang tid p lre meg at man kan spise hva man vil uten f drlig samvittighet mens jeg jobbet meg ut av spiseforstyrrelsen, s n handler det om hva jeg tler og ikke tler, og hvilket kosthold som gjr at jeg fler meg opplagt og energisk. :)

KB

23.okt.2010 kl.11:14

Takk for at du har skrevet dette, kommer godt med nr man er litt i ubalanse selv! Og takk for kommentar p bildene mine, jeg bruker et Canon EOS D1000 :-)

mitthaap

23.okt.2010 kl.16:36

S bra at du kjenner kroppen din s godt i forhold til din sykdom. S sterk du er som har klart komme dit du er i dag bde fysisk og psykisk - det m du jo vre stolt av :-) Det gir i alle fall meg motivasjon :-)

kaffedamen

23.okt.2010 kl.17:05

mitthaap: Takk! :) Jeg er glad du blir motivert!

kaffedamen

23.okt.2010 kl.17:06

KB: Takk, hyggelig at du fler det er nyttig. :)

dinosau

24.okt.2010 kl.22:45

Dette var sterkt, Kaffedamen. Du er tffere enn toget.

Inspirerende og god og utrolig sterk!

kaffedamen

25.okt.2010 kl.07:36

dinosau: Takk! <3

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student p Norges Idrettshyskole, jobber deltid med litteratur. Flg ogs http://hjemsted.blogg.no/

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits