Bloggtips: 365 pain-free days



Det føles fjernt for meg nå, men for ikke så lenge siden hadde jeg kroniske smerter som begrenset meg sterkt i hverdagen. Det viste seg jo å være fibromyalgi, og diagnosen førte på sikt til at jeg fikk den behandlingen og kunnskapen jeg trengte for å bli mer eller mindre frisk. I alle fall smertefri de fleste dager i året. Da jeg levde med smertene skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde hatt en blogg som 365 pain-free days å gå til. Denne fantastiske bloggen har ett tips for hver dag, om hvordan man kan håndtere og leve med kroniske smerter. Ikke bare smertelindring og -forebygging, men hvordan man tar vare på hele seg. Det er lett å glemme at man ikke bare er smerte og begrensninger, men at man fortsatt er en person med behov for glede, latter, vennskap og framtidsdrømmer. I denne bloggen finner man også tips om hvordan man kan takle andre menneskers uvitenhet, respektløshet og sårende uttalelser, eller sin egen overveldende og smertefremmende bekymring. Mange av tipsene er også overførbare til andre problemområder enn kroniske smerter.



Jeg setter stor pris på denne bloggen fordi den handler om å tro på seg selv, innse og akseptere både sine muligheter og begrensninger, og å ta styringen i livet sitt. Det er en lang prosess, og jeg har fått høre av andre i samme situasjon som meg at "jammen, det er ikke så lett for meg". Underforstått, det ser ut som det er veldig lett for meg. Det var det ikke, og det er det ikke. Jeg jobber fortsatt med smerteforebygging hver dag, både i form av trening/fysisk aktivitet og (la oss kalle det) reparasjon av psyken. Nøkkelen sitter i grunnen i hodet. Jeg klarer det jeg vil klare, selv om jeg kanskje ikke klarer det akkurat når jeg vil.

Dette er et veldig vanskelig tema, for selv om man er ansvarlig for sin egen helse, og jeg mener at alle kan klare  det samme som meg (men på sin egen måte), så skal man ikke fordele skyld. Det er ikke din skyld at du er syk, og det er ikke din skyld at du ikke klarer å komme deg ut av smertehelvete. Det er allikevel ditt ansvar å oppsøke hjelp og kunnskap som kan føre deg videre i prosessen. Og underveis er det viktig, både for deg selv og de rundt deg, å akseptere at det er en prosess som tar tid. Det er ingen enkle løsninger, men det er ikke det samme som at det ikke finnes løsninger i det hele tatt.

For meg var løsningen, eller starten på løsningen, et opptreningsopphold på institusjon. Det har jeg skrevet om tidligere, og skal ikke si så mye mer om det, bortsett fra noen tanker om å ta det valget. Jeg er jo alene med sønnen min, så å være borte i én måned var en logistisk utfordring. I tillegg var det vanskelig for meg å prioritere meg selv på den måten i en hel måned. Det ga meg masse dårlig samvittighet. Samtidig visste jeg at jeg måtte gjøre noe, for jeg fungerte ikke som mamma heller. Jeg er heldig som har en mamma som stilte opp som barnevakt og bodde hjemme hos oss med sønnen min for at han skulle kunne gå på skolen, for hjelp i Nav-systemet til denslags var umulig. Jeg skjønner at det ikke er lett å få til for alle, det var ikke det for meg heller. Men prøv! Ikke gi opp uten å prøve! Uansett hvilken vei du velger å gå. Om du mislykkes gir det allikevel en følelse av mestring og bedre selvtillit, fordi du ikke har gitt opp uten kamp. Du kan velge å se på det som nok et nederlag, eller du kan se på det som en seier fordi du kjempet.

Plukk opp tips i 365 pain-free days-bloggen, tro på deg selv, og sett grenser som beskytter deg mot mer smerte, bekymring og sorg. Du fortjener å være smertefri!

 

7 kommentarer

vitality

24.okt.2010 kl.19:19

Takk for tips :-)

Tord Helsingeng

24.okt.2010 kl.21:19

Hei kaffedamen! Takk for bloggtips! Heldigvis skjer det mye interessant på smertefronten om dagen, bl.a. utgivelsen av Læringsnøkkelen på Universitetsforlaget (anmeldelse på shiatsu.no, hvis du er interessert). Du sier: "Det er ingen enkle løsninger, men det er ikke det samme som at det ikke finnes løsninger i det hele tatt." Dette er så sant. Å jobbe med smerte, egen og andres, krever at man jobber med sin egen ydmykhet. Det kan være vanskelig å se hva som fungerer, og hva som ikke gjør det. Men det finnes løsninger og det finnes håp. Hva var det som gjorde at du befridde deg fra fibromyalgien?

dinosau

24.okt.2010 kl.22:36

En jeg er veldig glad i lider av fibromyalgi. Skal sende henne link til den bloggen og til din.

Spent på svaret ditt på kommentaren over også :-) Igjen: supert innlegg! Skal ta en titt på 365 pain free days selv, det kan jo ikke skade!

kaffedamen

25.okt.2010 kl.07:48

Tord Helsingeng: Takk for boktips! Den skal jeg absolutt ta en nærmere titt på. Ja, det med ydmykhet er et godt poeng. Jeg vet ikke om jeg formidler det så godt i bloggen min, men jeg vet at både smerte og effekt av behandlingsmetoder er veldig individuelt. Alle må finne sin egen vei. Jeg brukte også mye tid på å finne ut av hvilke behandlingsformer som ikke fungerte for meg.

Kort sagt var det oppholdet på Jeløy Kurbad som ble vendepunktet for meg. Da hadde jeg hatt progressive smerter i 5 år. Jeg har skrevet om oppholdet på Jeløya her: http://kaffedamen.blogg.no/1254559092_jely_kurbad.html

Det viktigste jeg fikk ut av oppholdet var et lite treningsgrunnlag som jeg kunne bygge videre på da jeg kom hjem. I tillegg har jeg tilegnet meg mye kunnskap om fibromyalgi underveis, både gjennom litteratur og oppholdet på Jeløya. Kunnskap om hva som kan forårsake symptomer har gitt meg mulighet til å jobbe med forebygging, og kjenne igjen årsak-virkning i min egen kropp. Dette har vært (og er fortsatt) en lang prosess, og man må legge "stein på stein" for å komme videre hele tiden. Det har vært mye prøving og feiling, mye sorg og frustrasjon, men også glede og mestringsfølelse etter hvert som jeg har blitt bedre og har skjønt sammenhenger.

kaffedamen

25.okt.2010 kl.07:49

vitality: Bare hyggelig! :)

kaffedamen

25.okt.2010 kl.07:53

dinosau: Håper hun får den hjelpen og oppfølgingen hun trenger. Hyggelig at du gir henne link. :) Forhåpentligvis kan noe av det jeg skriver være til hjelp for andre.

Tord Helsingeng

25.okt.2010 kl.18:51

Kaffedamen: Ja, det ser ut til at det må minst to faktorer til for å redusere smerter - å lære om smerter og å lære å bevege seg. Og for mange en følelsesmessig eller i det minste stressrelatert del også. Da er det bra å kjenne til at det finnes et godt kursted i Norge, så man kanskje kan komme seg litt vekk fra stressfaktorene. Takk!

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student på Norges Idrettshøyskole, jobber deltid med litteratur. Følg også http://hjemsted.blogg.no/

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits