Gråværsdager, fibromyalgi og smerter

I dag er det skikkelig grått og stusselig ute. Allerede da jeg våknet hørte jeg at det regnet, og kjente motviljen mot å bevege meg utenfor døra krype raskt innpå. Som hundeeier må jeg jo bare overse det og kle godt på meg. Gråværsdager og/eller kaldt vær har ganske mye å si for dagsformen min. Til vanlig har jeg ikke nevneverdige smerteplager, men på sånne dager verker både ankler, knær, hofter, rygg, nakke og fingre. Jeg kan forebygge ganske mye ved å holde de utsatte områdene varme, men spesielt knærne er vanskelige å ivareta sånn sett. Det føles som om kulda sitter inni kneleddet og sprenger. Anklene kan jeg beskytte ved å bruke varme sokker og tøfler/sko. Om natten må jeg sove med minst 1-2 dyner og et pledd når det er kaldt. Hvis ikke våkner jeg opp med vond, stiv rygg og nakke, gjerne med tilhørende hodepine. Dette er jo enkle grep, og slett ikke vanskelig å gjennomføre.Trening hjelper også, men jeg trenger ofte lengre tid på å varme opp på sånne dager, og det er ekstra godt med en lang tøyeøkt etter trening.

singing in the rain
Bildet er tatt av Mindfullness.

Det jeg syns er vanskeligst med væravhengig dagsform er at jeg ikke kan styre det. Selv om jeg kan forebygge smertene som beskrevet over vil dagsformen være generelt dårlig. Av og til så dårlig at jeg bare må ligge under dyna, men stort sett bare så dårlig at jeg ikke orker/klarer å gjennomføre alt/det jeg vil. En del av undervisningen på Jeløy Kurbad gikk ut på å lære seg å innse sine begrensninger, og akseptere at man er syk, og dermed ikke ta på seg for mye. Jeg har blitt flinkere til dette med tida, men jeg har stor, stor motvilje mot å ikke kunne bestemme over meg selv. Og jeg har veldig lett for å tenke at det er latskap, ikke sykdom, som stopper meg. Jeg er ikke så veldig flink til å gi meg selv rom til å være "svak" (eller menneskelig, vil noen kanskje kalle det). Dette trekket ved meg var mye mer tilstede da jeg var spiseforstyrret, men det er fortsatt noe jeg må jobbe aktivt med for å få en bedre hverdag. Det er ikke helsefremmende å ha altfor høye krav og forventninger til seg selv.

Et fint sitat fra undervisningsheftet vi fikk på Jeløy:
Å leve livet

Vi opplever alle vonde ting i livet. Noen mennesker later til å komme hurtig over vonde opplevelser og klarer å fatte mot og se framover. Andre går i stå. En av grunnen til at noen klarer å komme seg videre i livet, er at de virkelig sørger over sine tap. Det å sørge gjør at du klarer å gi slipp på det som har hendt og fortsette i nuet. Å arbeide seg gjennom sorgen betyr å gråte, bli sint og til slutt akseptere forandringene.

(Fra "Smertemestring og videreutvikling - En mestringsskole for pasienter med fibromyalgi/kroniske muskelsmerter ved OJK" s. 46)

Jeg har grått, jeg har vært sint (men på meg selv, ikke smertene), og jeg føler at jeg fortsatt har et stykke igjen før jeg aksepterer at jeg er syk. Selv når jeg skriver det føles det feil. Tanken "Er jeg virkelig syk?" dukker opp gang på gang. Nå er jeg uendelig mye bedre enn før jeg var på Jeløy, noe jeg er svært takknemlig for og benytter meg av daglig, men det gjør de dårlige dagene til en påminnelse om at jeg fortsatt ikke er frisk, at det ikke er jeg som bestemmer, og, innerst inne, en frykt for at jeg aldri skal bli helt bra. At jeg aldri skal kunne jobbe 100 %. At jeg alltid må ta hensyn til hvor mye aktivitet jeg har én dag når jeg skal planlegge neste dag. At jeg ikke noen gang får eie tiden min 100 %. Jeg blir opprørt og lei meg av å tenke på det. Fortsatt i sørgefasen altså.

Så hva jeg gjør jeg på sånne dager, for å ta vare på meg selv?

milton
Bildet er tatt av mangpages.

* pakker meg inn i varme klær og pledd

* drikker te

* tar en rolig treningsøkt i stedet for den harde jeg hadde planlagt

* lager suppe til middag

* leser

* hører på rolig musikk

* forteller meg selv (gang på gang) at det er lov å være redusert

* tar en (veldig) varm dusj

* leser eller ser film sammen med sønnen min

Hva gjør du når du har en dårlig dag?

 

 

 

 

6 kommentarer

slowfoodfastfood

27.okt.2010 kl.19:05

1-2 kattefrøkner på fanget:-) En sikker ting er at varmen kommer tilbake

kaffedamen

28.okt.2010 kl.06:24

slowfoodfastfood: Hehe, det er sant. Jeg kan jo alltids ha bikkja på fanget, men hun veier ca 25 kg. :p

tuva

28.okt.2010 kl.07:03

Fint sitat! Og så god du er på å gi deg selv egenomsorg.

Jeg gjør noe av det samme. Drar hjem til mor og far som har badekar og låner det, drikker te eller kakao, tenner stearinlys og setter meg under dyna og ser en film eller serie, prøver å ha en bulimifri dag... Viktig å unne seg litt godhet!

kaffedamen

28.okt.2010 kl.07:18

mellomlinjene: Åh, badekar er så fantastisk! Skulle ønske jeg hadde det tilgjengelig. Stearinlys er også kos! Jeg glemmer ofte å bruke det, takk for påminnelse! :)

Eileen

17.mar.2011 kl.18:56

Jeg har akkurat fått diagnosen fibromyalgi, og jeg prøver å finne frem til ting som kan hjelpe meg og lindre de fysiske smertene. Det psykiske rundt det , å godt at smertene forsvinner ikke, og godta at det er dager jeg ikke er 100%, det sliter jeg fryktelig med. jeg vil, jeg vil, men får ikke til..

Jeg har funnet ut at varme dusjer lindrer , og som du skriver VELDIG varme dusjer. Du er flink til å ta vare på deg selv, jeg håper og tror at jeg kan komme dit jeg også .Ta tiden til hjelp. Men når smertene er som verst , så blir jeg forferdelig deprimert. Tiden vil vel hjelpe der også tror jeg , ettersom man lærer å leve med det . Ha en fin dag, og takk for fint, inspirerende innlegg.

Lilljekonvall

26.apr.2011 kl.17:42

viktige påminnelser om å være snill med seg selv ! Fin,fin blogg, I`ll be back <3

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Gjøvik

Student på Norges Idrettshøyskole, jobber deltid med litteratur, skribent for IKS. Opptatt av helse, kosthold, trening og miljø. Har en sønn, en hund, to katter, og en plan. Og fibromyalgi. Dersom du ønsker å bruke tekstene/bildene mine, ta kontakt: hege@kaffedamen.no

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits