Perfekt vs normal i treningsbransjen

En litt ufordyd tankestrm her p morgenkvisten. En person kom med en uttalelse p Twitter om hengemagen til en PT (personlig trener) der hun trener, og det fikk meg til tenke p hva folk egentlig forventer og nsker av PTer, og hva folk utenfor treningsbransjen innbiller seg at livet innenfor treningssenteret handler om. Fr jeg startet utdannelsen min hadde jeg en fordom om at alle PTer, eller alle som er mer opptatt av trening enn gjennomsnittet, er supertrente og superhotte. Det var ingen reell grunn til tro at jeg var den eneste med "normal" kropp p studiet, men det l alts i bakhodet: "Tenk om alle andre er slankere enn meg, yngre enn meg, og bedre trent enn meg?"



Er det ikke ofte snn man tenker fr man begynner trene p treningssenter ogs? Jeg kjenner mange som ikke vil trene p senter, fordi de har et helt klart bilde av hva slags folk som trener aerobic, styrke eller spinning, og det er ikke deres kind of people. Selv om jeg helt klart bde er et ivrig sentermedlem OG deres kind of people er det ikke nok til overbevise dem om at det er helt normale folk som trener p senter generelt. Det er kanskje ikke s rart? Man ser Kari Jaquesson og Yngvar Andersen (som jeg personlig mener er gode representanter for treningsbransjen) p tv og tenker: "Snn ser treningsfolket ut. Snn er treningsfolk."Slanke, veltrente, fulle av overskudd og livsglede. Man fler seg kanskje ikke helt i samme liga?

Spiller det noen rolle hvordan PTen ser ut? nsker vi som kunder at bare "supermenneskene" skal formidle fagkunnskap om trening? nsker vi som ansatte i treningsbransjen vedlikeholde fordommene om at vi er treningsnarkomane narcissister? Jeg vet i hvert fall at jeg som kunde frst og fremst vil mte en fagperson, en som vet hva han eller hun snakker om, og som kan formidle dette p en mte som inspirerer meg og gir effektiv og trygg trening. Som ansatt nsker jeg formidle fagkunnskap p samme mte som jeg vil motta den, og dessuten bidra til at terskelen inn til senteret blir lavere. Trening skal, i mine yne, ikke handle om utseende, men om helse og velvre for den enkelte.

(Jeg er ikke opptatt av at alle skal trene innendrs/p senter, bare s det er sagt.)

Tilbake til utdannelsen min, det viste seg at mine medstudenter er alt fra supertrente til utrente, bde av utseende og egenrapportering om treningstilstand, med et aldersspenn fra ca 20 til ca 60. Den gjennomsnittlige studenten var rundt 30, med en normal kroppsform. Motivasjonen for starte med studiene ble stort sett oppgitt som interesse for folkehelse og sunn livsstil. Fokuset fra hyskolens side handler om det samme: folkehelse og sunn livsstil. Ikke bikinisesong og sprettrumpe.


Foto: Mike Ergas

Som PT (eller treningsveileder) er man ikke bare en fagperson, men ogs et forbilde. Det handler bde om fagkunnskap, holdninger til kosthold og trening, og hvordan man framstiller seg selv. Kundene skal kjpe en tjeneste som man skal formidle p en inspirerende mte, snn at de nsker komme tilbake, nsker fullfre lpet. Kundene er ogs en heterogen gruppe, fra de helt utrente som har ftt beskjed av legen om at de M trene, til supermosjonister som trener for forbedre tida si i Birken. De brer alle p sine egne fordommer og holdninger. Som PT m man ndvendigvis overbevise, frst og fremst som fagperson, ikke som et kroppslig forbilde. De utrente vil kanskje fle at terskelen er litt lavere dersom PTen har en gjennomsnittlig kropp, mens supermosjonistene kanskje vil vre mer tvilende til fagligheten dersom PTen ikke matcher deres egen kropp og treningstilstand. For kunder med fokus p muskelvekst vil kanskje en liten og tynn PT virke lite overbevisende, mens en PT som bygger selv kan virke kunnskapsrik og motiverende. Det kommer alts veldig an p kunden man mter, bde hva vedkommende fokuserer p ved treningen og de forventningene han eller hun har til PTen.



Ingen kan se p meg at jeg er godt trent (man kan dog se at jeg ikke behersker Photoshop). Jeg fokuserer ikke p tone kroppen ved miste kroppsfett eller bygge muskler. Jeg har en indre motivasjon, ikke et nske om forandre eller forbedre utseendet mitt. Jeg er allikevel ikke i tvil om at jeg kan motivere og formidle kunnskap til kunder som treningsveileder eller PT. Mlet mitt er hjelpe andre til finne en indre motivasjon, fordi det vil hjelpe dem til fortsette med trening over tid. Jeg kommer ikke til kunne hjelpe eller overbevise alle. Dt er ikke noe ml i seg selv. Av erfaring vet jeg at jeg finner tonen med de fleste, men at jeg ogs vil treffe folk jeg overhodet ikke har kjemi med, og som ikke vil f noe ut av ha meg som PT. Kjemien m vre p plass for at treningsforholdene skal vre optimale nr man skal jobbe s tett p kundene som en PT gjr.

Burn after reading: Hysterisk morsom film med Brad Pitt som stereotypisk, dum PT, og Francis McDormand som utseendefiksert, middelaldrende dame.

6 kommentarer

gymsokkbaby

17.nov.2010 kl.10:27

Interessant innlegg med flere gode poenger. Jeg m innrmme at jeg selv har den fordommen at PT-er skal vre supertrente, supermennesker som klarer alt jeg ikke klarer, og som jeg m f hjelp til. Det er jo litt tysete, for som du sier... det er deres faglighet som br settes frst. For si det snn, mange hobbytreningsnarkomane velger ta en halvveis PT-utdannelse p et tvilsom akademi over relativt kort tid (ett r) og er s klar til veilende andre. Ofte med et sammensurium av egne erfaringer med trening, ispedd noe fra utdannelsen og uten den riktige fagelige tyngden. S selv om de ser bra ut s betyr det ikke at kunden fr det de betaler for.

Nei, gi meg heller en med rett faglig tyngde da, og som ikke er supertrent. Faktisk, det hadde kanskje vrt lettere trene med en slik PT nr jeg tenker etter. Hadde ikke flt meg s "mislykket", og kanskje klart fokusere p de mer riktige tingene: en sterk, sunn og frisk kropp! :)

Benefit

17.nov.2010 kl.14:16

Bra innlegg!

Jeg er jo enig i det du skriver, men jeg tar meg selv i ha fordommer. Jeg har ofte tenkt at de som har kunnskapen og er opptatt av trening og kosthold, burde ha supertrente kropper? De har jo kunnskapen, de vet hvor mye bedre sunn mat smaker enn drlig mat osv.

En PT p mitt senter er ganske s overvektig. Jeg bare skjnner ikke hvordan de "tillater" seg selv til bli tjukke, nr hverdagen deres handler om trening og kosthold?

kaffedamen

17.nov.2010 kl.14:20

gymsokkbaby: Ja, jeg tror det er mange som tenker p samme mte. Men kanskje ikke alle tenker over at selv om PTen ser ut som et supermenneske, s er neppe vedkommende 100% ekspert i alle velser og alle idrettsgrener. Hvor ufattelig talentfull og topptrent m ikke han eller hun vre dersom alle kundene nsker at PTen skal klare det de selv ikke klarer?

Nr det gjelder PT-utdannelsen er den relativt kort tidsmessig, men intensiv, ogs p NIH. Jeg tror ikke utdannelsen p AFPT (som jeg antar du hentyder til) er mindre oppfattende enn NIH sin. Man lrer alt det man skal kunne i oppstarten p begge steder. Man m ogs srge for holde seg selv oppdatert p fagfeltet, som i andre fagfelt, og bygge p med jobberfaring. Det er allikevel som du sier: selv om PTen ser bra ut er det ikke sikkert han eller hun er en god PT. Det handler om personlig egnethet, pedagogiske og motiverende evner, kjemi, osv.

Det er nettopp det siste du sier der jeg tror kan gjre terskelen lavere for flere. For noen er det sikkert motiverende og flott ha et supermenneske se opp til p trening. For de som har litt drlig selvtillit og litt lite indre motivasjon kan det nok vre fint med en PT som er "en av dem".

Det aller viktigste er nok uansett at man finner en PT som kan motivere og lre bort "knepene" for beholde treningsgleden.

kaffedamen

17.nov.2010 kl.14:32

Benefit: Vi har nok alle vre fordommer. ;) Som jeg er litt inne p innlegget mitt: man kan spise sunt og trene en hel del uten se supertrent ut. Det har med mlsetninger gjre. Min mlsetning handler om ha god helse og en kropp som fungerer optimalt for meg. Derfor spiser og trener jeg slik jeg vet jeg m for oppn nettopp det.

Om noen er overvektige handler ofte om flere ting enn bare spise feil. For alt du vet kan vedkommende vre avhengig av medisiner som har vektoppgang som bivirkning, eller en stoffskiftesykdom, eller en spiseforstyrrelse, fortid som bodybuilder, eller rett og slett liten interesse for g ned i vekt. Jeg vet jo ikke hvor mye denne personen veier, men det er ogs store forskjeller i hva folk ser p som overvektig. Er man ekstremt opptatt av vre eller bli tynn kan de som er normalvektige bli sett p som overvektige og "mislykkede". P generelt grunnlag vil jeg nok si at det dmme mennesker ut fra kroppsfasong er en drlig mlestokk p hvor egnet eller ikke egnet vedkommende er i jobben sin.

Tonje

17.nov.2010 kl.15:42

S bra innlegg! Virkelig interessant lese! Er helt enig med deg ogs forresten ;-)

kaffedamen

17.nov.2010 kl.16:05

Tonje: Takk for tilbakemelding! :)

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student p Norges Idrettshyskole, jobber deltid med litteratur. Flg ogs http://hjemsted.blogg.no/

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits