2011 - Forandringens år

Hverdager er undervurdert. Hvor deilig er det ikke å ha rutiner og forutsigbarhet foran seg når man våkner om morgenen? Ikke det at alle rutinene er morsomme. Det er for eksempel lite gøy å vekke en dritsur 10-åring kl 6.30, etter at man så vidt har fått i seg de første superkraftdråpene. Det er faktisk ikke så gøy å gå ut med bikkja i -20 når man aller helst skulle ligget under dyna. Men jeg vil allikevel argumentere for at hverdager er fine. Det jeg liker aller best med dem er at man har oppgaver å utføre. Nyttige oppgaver som virker langsiktig. Eller oppgaver som er til nytte for andre. En hektisk og utfordrende hverdag er hundre ganger bedre enn ferie. Så lenge man har ferien å se fram til selvsagt.



Utfordringer
Starten på 2011 vil på mange måter bli ekstra utfordrende. Aller mest med tanke på flytting. Det blir en stor omveltning, og jeg ville lyve om jeg sa at jeg ikke er usikker på om jeg gjør det rette. For min egen del i hvert fall. Jeg er helt sikker på at det blir bra for junior. Han gleder seg til å komme vekk fra klassa han går i nå, og gleder seg til å bo i nærheten av en veldig god venninne. Jeg er glad vi kom fram til at vi skal bo i Snertingdal, for jeg tror det vil ha veldig mye å si for ham at han har venner på den nye skolen allerede. Det jeg er usikker på er om jeg vil trives. Vanligvis trives jeg der jeg er altså, men dette er en langsiktig plan. Vi må bo der i hvert fall til junior er ferdig med grunnskolen, for jeg vil ikke at han skal bytte skole enda engang. Det blir en stor forandring å bo et sted der ingenting er i nærheten, etter å ha bodd midt i smørøyet på Vålerenga i 3 år. Samtidig gleder jeg meg til å komme vekk fra byen. Ha mer ro rundt meg. Ha flere dyr. Ha skogen utenfor døra.

Utfordring nummer to i 2011 blir å fullføre utdannelsen min. Jeg tror ikke studeringen i seg selv blir vanskeligere enn før, jeg tenker vel helst på den dagen jeg står ferdig utdannet. Da er jeg ferdig med Nav. Jeg er redd for at helsa ikke skal holde, selv om jeg skal jobbe med trening. Om den ikke holder er tidsbegrenset uføretrygd neste steg i Nav-systemet. Det føles helt umulig å akseptere. Jeg har hele tiden tenkt på sykdommen som noe midlertidig, selv om jeg vet at det er en kronisk tilstand. Jeg klarer ikke å godta at jeg ikke skal komme meg ut av det. Vel, den tid, den sorg. Sannsynligvis vil det hjelpe å flytte, for jeg har en sterk følelse av at miljø spiller en rolle. Både inne- og utemiljø. Nå som det er bestemt at vi skal flytte er jeg mer oppmerksom på hvilken påkjenning det er å bo to stykker pluss en stor hund i en liten leilighet. Og en elendig isolert og dermed iskald leilighet til og med. Jeg tror jeg trygt kan si at muskel- og skjelettplager neppe blir bedre av å sove hver natt på sovesofa heller.

Problemer?
Jeg ser på utfordringene som nettopp dét: utfordringer. Ikke problemer. Det er fordeler og ulemper ved å flytte. Det er antakeligvis også fordeler og ulemper ved å bli ferdig med Nav. I begge tilfeller ser jeg uten tvil flest fordeler. Ordtaket "Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det" kan godt brukes, for jeg tenker at uansett hva som skjer kommer jeg til å takle det. Jeg kommer til å få en ny hverdag, med til dels nye rutiner, og det er selve forandringen som er skummel, fordi jeg ikke kan forutse hvordan det nye livet vil arte seg. Men det er tross alt opp til meg å forme det.

Prosjekter
Jeg liker å ha noen prosjekter på gang. Denne bloggen har vært et prosjekt i 2010. Jeg har brukt den blant annet til å finne min "bloggstemme". Foreløpig er jeg ikke 100% fornøyd med fokuset, eller rettere sagt, jeg syns ikke jeg har funnet et skikkelig fokus. Jeg skriver om mye forskjellig her, og det har blitt mer personlig enn jeg egentlig hadde planer om i starten. Nå føler jeg at det er greit. Det er fint å ha et sted å dele personlige erfaringer også, og jeg tenker at det kanskje er til støtte for andre med liknende utfordringer som meg å lese om hva jeg tenker og føler. (Eventuelt er det ingen som bryr seg, men da får jeg i alle fall sortert tanker.)

Hovedprosjektet mitt i 2011 blir http://kaffedamen.no/. Lanseringsdato blir annonsert. Foreløpig ønsker jeg ikke å skrive mer om hva nettstedet skal inneholde.

Et litt mindre prosjekt blir å sette opp trenings- og kostholdsplan for en supermosjonist (altså en som trener og konkurrerer mer enn en gjennomsnittsmosjonist) jeg fikk kontakt med på Twitter. Det blir spennende og utfordrende å bruke fagkunnskapen jeg har tilegnet meg så langt, og det blir veldig nyttig å jobbe med ham før PT-kurset starter. Hvis jeg ser at jeg har kapasitet til det vil jeg rekruttere én eller to prøvekaniner til i løpet av våren.



Det siste prosjektet jeg vil jobbe med fram til sommeren er sosialiserings- og lydighetstrening med Toyah. Oppstart blir 5. januar, da jeg skal treffe en dame fra Hund i Sentrum, som skal hjelpe meg å se på reaksjonene til Toyah når hun møter hunder i bånd, og vurdere om et miljø- og toleransekurs kan være noe for oss. Selv om Toyah er veldig vant med å omgås andre hunder fra tidligere er hun til dels aggressiv når hun går i bånd. Det gjør at hun får svært begrenset sosial omgang med andre hunder, noe som ikke er bra for den mentale helsen hennes. Dessuten kvier jeg meg for å melde meg på lydighetskurs, fordi jeg ikke kan stole på at hun oppfører seg "ordentlig". Teorien min er at hun føler seg utrygg når hun er i bånd, siden hun er mest vant med å være løs i større grupper av hunder. Hun tilbrakte de 4 første årene sine hos oppdretter. Når hun er løs sammen med hunder (og katter) i familien oppfører hun seg fint, selv om det er sjelden hun ser dem.

I tillegg til dette har jeg meldt meg som frivillig i IKS igjen. Jeg gleder meg til å kunne bidra med tekster og kompetanse, både i medlemsbladet og på nett!

2 kommentarer

Reidun Signe

01.jan.2011 kl.16:31

Ja, er enig i at hverdagen med sine faste ting er deilig. Det er mange små gleder der om vi kikker litt nærmere etter.

Tror flyttingen vil gå bra jeg. Det er sunt og bra med nye utfordringer, både store og små. :-)

Når det gjelder jobb, så tror jeg nok at du bare må ta sjansen og la det stå til. Satse alt du har og gjøre så godt du kan. Du er i gang med en stor prosess og vil utvikle deg enda mer det neste halve året. Ønsker deg masse lykke til med alle dine prosjekter! :-)

kaffedamen

02.jan.2011 kl.09:25

Reidun Signe: Ja, det er så lett å glemme at det er fordeler med hverdagene også, selv om de ofte kan føles som kjas og mas. :)

Det blir i hvert fall utrolig godt å komme vekk fra denne leiligheten. Gleder meg til å ha mer luft rundt meg!

Ja, det er virkelig en stor prosess. Fullstendig bytte av beite, på mange måter. Men jeg gleder meg mest, det er spennende med trening og kosthold når man får fagkunnskapen på plass og kan legge vekk alle påstander og teorier fra overskrifter i dagspressen. ;)

Tusen takk! Ønsker deg et fantastisk 2011! :)

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student på Norges Idrettshøyskole, jobber deltid med litteratur. Opptatt av helse, kosthold, trening og miljø. Har fibromyalgi.

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits