NHOs frykt for latskap

NHO avholder i disse dager en konferanse med det fengende navnet Velferdsfellen. Her skal de friske, hvite, godt voksne og godt bemidlede diskutere hvordan de kan f bukt med de voldsomme massene med snyltere og latsabber, det vil si pensjonister, innvandrere og trygdede, som er ute etter de surt opptjente pengene deres. For det er jo en kjent sak at alle disse gruppene lever fett, i den fristende lenestolen som NHO har brukt som bilde p lokkematen i Velferdsfella si.

Det er mangt og mye si om holdninger som kommer fram bare man leser programmet, eller tittelen, p denne konferansen. Flere har allerede skrevet utfyllende om temaet allerede, for eksempel Stein Aab og Magnus E. Marsdal, og jeg hadde strengt tatt bestemt meg for holde munn (jeg er jo bare en av de trygdede, som vil forsvare sin rett til gratis penger som andre har jobbet for). Men s ombestemte jeg meg. For jeg har rett til si min mening, selv om rslnna mi er godt under en mnedslnn for mange av deltakerne p konferansen. Jeg har rett til bli hrt. Og sett. Jeg har egenverd, selvrespekt, og gjr det jeg kan.

NHO kan diskutere trygd og penger og at det "ikke lnner seg jobbe" til de blir bl i trynet (nei vent, det er de nok fra fr). Tilhrighet i arbeidslivet kan ikke bare regnes i penger, langt i fra, og jeg mener derfor at premisset for diskusjonen ligger ddt. Hvor mye betyr det ikke for en innvandrer f en jobb fordi han/hun er den mest kompetente skeren? I stedet for f sknaden sin slengt i spla p grunn av et fremmed navn (ikke si det ikke skjer, jeg har sett det med egne yne), og gang p gang f "Beklager, men du er nok ikke den rette i denne stillingen" om det i det hele tatt kommer et svar? Hvor mye betyr det ikke for en kronisk syk, enten det er fysisk eller psykisk lidelse, i det minste f bidra litt? S mye som vedkommende kan klare? I stedet for lese overskrifter om at man er en konomisk kvise p det norske samfunns ellers s babymyke rumpe?

Hvordan beregner du selvflelse i kroner? Hp? Muligheter til et bedre liv? Kollegaer og et sosialt liv? Faglige utfordringer? kunne se andre ynene og ha et svar man fr respekt for nr noen spr hva man driver med?

Nei, det er ikke latskap som frer til trygdeutbetalinger. Det er heller ikke pstander om latskap blant utlendinger og trygdede som vil redusere trygdeutbetalingene. Ei heller skvise ut eldre arbeidstakere som bde nsker og evner bli i arbeidslivet. n mulig lsning er pne ynene for den kompetansen, den viljen og nsket til arbeid, som ligger i disse to gruppene, og gi dem en plass i arbeidslivet. Bare for moro skyld kunne man jo ogs prve se p andre som mennesker, ikke utgiftsposter.

7 kommentarer

Velferdsstaten

06.jan.2011 kl.00:47

Det er flere studier fra norske myndigheter som viser at det foregr et utstrakt trygdejuks i Norge og at dette koster staten store summer. Det aller verste med dette jukset er at det rammer de som virkelig er ufretrygdede. Jukset frer desverre til at en hel gruppe ofte blir mistenkeliggjort.

kaffedamen

06.jan.2011 kl.07:27

Velferdsstaten: Det er uten tvil noen som jukser. De m selvsagt tas. Men flertallet av trygdede er ikke juksere og latsabber. Det er p tide at mistenkeliggjring av trygdede (og innvandrere) tar slutt bare fordi enkeltindivider begr kriminelle handlinger.

19.jan.2011 kl.09:11

Forstr synspunktene dine, men jeg tror at mange jukser og faktisk kunne ha jobbet ihvertfall noe. Samtidig er det noen som faktisk trenger dette velferdgode og gjerne ville ha jobbet noe.

Men rlig talt tror jeg ikke NHO tar opp dette fordi de er rasister. Det er et faktum at halvparten av alle innvandrere gr p en eller annen form for trygd eller sosialstnad. Faktisk gr en av fem arbeidsfre p trygd, det betyr at det er m fire nordmenn til for forsrge disse. Hvis utviklingen fortsetter slik og flere og flere havner p sosialstndad eller en eller annen form for trygd s vil det om tyve r vre 1 av 2 som jobber, dvs en normann m "forsrge" en annen. Og allerede om ti r s vil det vre kommuner som har flere pleietregende enn arbeidsfre. dvs om 10 er det ikke nok arbeidsfre til pleie de syke og pleietregende. Ett tankekors.

Georgine

19.jan.2011 kl.09:14

Ovenstende innlegg var postet av meg. Glemte logge meg inn!

kaffedamen

21.jan.2011 kl.20:26

Georgine: Jeg tror det er folk som jukser, og jeg mener selvsagt at det problemet m lses. Men jeg tror langt flere har en helt annen innstilling til det g p trygd enn at det er en lettvint lsning. Det provoserer meg at arbeidsgiversiden fr det til hres ut som latskap er det store problemet. Min erfaring er at systemet, alts Nav, ikke funker, og derfor blir mange sittende fast i mye lengre tid enn de trenger. Bare som ett eksempel: jeg kunne vrt ute av systemet minst ett r tidligere, om jeg hadde ftt riktig informasjon hele veien, og den oppflgingen det er meningen at hver bruker skal f av bde arbeidsgiver og Nav. Det ville helt klart spart bde meg og Nav mye tid om de ikke hadde rotet bort uforklarlig mange papirer underveis ogs. Det er under enhver kritikk. Min sak er dessverre ikke unik. Det er klart trygdesnyltere skal avslres, men det store problemet, det store pengesluket, er jo feilene og manglene ved Nav-systemet.

Jeg tror ikke NHO er rasister, men det er ikke til komme forbi at norske arbeidsgivere foretrekker norske eller vestlige arbeidstakere i de fleste yrker. Heller ikke her er jeg blind for at enkelte ser p trygd som et gode de kan utnytte, men vi kan heller ikke overse det faktum at velutdannede, mrke innvandrere ender opp med vaskejobber. De fysisk belastende lavstatusyrkene vil dessuten i seg selv fre til hyere sannsylighet for sykefravr og behov for trygdeytelser. Man kan jo teste sin egen fysikk ved vaske rundt i huset hver dag i en uke, og s se for seg hvordan det ville vrt ha det som jobb dag ut og dag inn i flere r. Det er en fysisk pkjenning.

Det alle synes vre enige om er at noe m gjres. Jeg hper bare at dette noe viser seg vre det tungrodde systemet i frste omgang, i tillegg til et mer fleksibelt og pent arbeidsmarked.

Turid

23.jan.2011 kl.17:32

Husker ikke hvor eller hvem den kom fra, men denne fabelen likte jeg veldig godt i mange r:

Nasjonalforsamlingen fikk i oppdrag lage helt nye lover for et rettferdig samfunn. De mtte tenke seg godt om, for forutsetningen var at de alle skulle d og deretter bli gjenfdt inn i dette drmmesystemet nr jobben var unnagjort ? og da kunne de havne i hvilken som helst samfunnsposisjon.

Som sagt: Jeg likte godt denne historien. Men n innser jeg dessverre at de frreste klarer tenke seg inn i andre virkeligheter enn sin egen. S der ryk den drmmen.

kaffedamen

24.jan.2011 kl.09:30

Turid: God historie, men du har nok rett. Det virker ofte som altfor mange er seg selv nrmest. Det gjelder meg ogs, jeg klarer ikke sette meg inn i en tankegang som gr ut p beskytte materielle goder framfor ta vare p andre mennesker (for sette det veldig p spissen). Kanskje hadde jeg endret mening om jeg satt i en annen posisjon, og kanskje ville lederne for norsk nringsliv hatt en annen holdning dersom ble satt p bar bakke bde konomisk og helsemessig. Det fr vi nok ikke svar p.

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student p Norges Idrettshyskole, jobber deltid med litteratur, skribent for IKS. Opptatt av helse, kosthold, trening og milj. Har en snn, en hund, og en plan. Og fibromyalgi.

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits