Restitusjonsdag

I går var jeg på kontoret hele dagen, og fikk unna masse arbeid. Jeg fungerte hele (arbeids-) dagen, noe jeg setter stor pris. Det er flere måneder siden sist. Hvilket jeg tar som et tegn på at jeg har gjort riktige grep med tanke på trening. Etter gode råd fra @CecilieTS har jeg også klart å begrense stress ved å være mer bevisst på hva jeg bruker tiden min på, og dessuten fokusere mer på én og én oppgave i stedet for å multitaske. Det gjør hodet mitt mer levelig, nå er det mye mindre støy.

I dag skulle jeg vært i et møte på jobb, men siden jeg ikke hadde sjanse til å klare å stå opp da vekkeklokka ringte innså jeg kjapt at jeg måtte bli hjemme. Sånn er hverdagen. De siste dagene syns jeg at jeg har vært flink til å prioritere, og flink til å ikke kreve for mye av meg selv. Det er en stadig utfordring, men som jeg har skrevet om i tidligere innlegg er jeg svært klar over at for høye krav bare fører til stress, smerter og utmattelse. Jeg vil derfor gi meg selv en klapp på skulderen, som klarer å mestre en balanse mellom oppgaver og hvile nå.

Tom, relaxing
Foto: Jerry Pank

Det er kanskje på sin plass å fortelle hva restitusjon og hvile er for meg i forbindelse med sykdommen. De fleste har sikkert hørt begrepet i sammenheng med trening (håper jeg i alle fall!), og er man syk trenger man mye av det samme som når man skal hente seg inn igjen etter trening. Første punkt er søvn. Det er helt nødvendig med minst 7 timer søvn for meg. Når jeg har utsatt meg selv for ekstra belastning, som jobb i går, trenger jeg mer. Andre punkt er sunt og regelmessig kosthold. Der sprakk jeg på ettermiddagen i går, fordi jeg måtte innom byen på vei hjem fra jobb, og da var jeg allerede sulten. Hadde jeg planlagt litt bedre kunne jeg kanskje vært mindre sliten utover kvelden om jeg hadde spist litt før jeg dro fra jobb. Jeg drakk heller ikke nok vann i løpet av dagen. Det er fort gjort å glemme.

I'm on diet #1
Foto: Michael Fludkov

Så til hva jeg bruker en restitusjonsdag til, for det handler ikke om å ligge på sofaen i timesvis:  jeg skriver en liste med prioriterte oppgaver før jeg legger meg om kvelden, sånn at jeg vet hva dagen består av når jeg våkner. Der får bare de helt nødvendige oppgavene plass, i tillegg til småting jeg gleder meg til, som kaffe om morgen, så kan jeg heller legge til mer om jeg kjenner at formen er der. I dag måtte jeg stryke møte på jobb fra lista, men kunne i stedet legge til husarbeid. Det kan jeg ta innimellom, når jeg kjenner at kroppen har behov for bevegelse. Og det har den mange ganger i løpet av dagen. Med andre ord, jeg bruker restitusjon til små oppgaver hjemme, og klarer på den måten både å hente meg inn igjen, og få unna husarbeid og andre ting som "spiser opp" energien min hvis jeg enten venter for lenge med å få det unna (man blir ikke akkurat avslappet av rot og hybelkaniner) eller stresser med at jeg MÅ gjøre det til en spesiell tid. Dermed frigjør jeg også tid til å gjøre hyggeligere ting enn husarbeid de dagene jeg har mye eller mer energi.

 

4 kommentarer

Jeanette

18.jan.2011 kl.12:20

Hei på deg,

Ville bare si at jeg kjenner meg veldig godt igjen i slik du beskriver det. Jeg har også diagnosen fibromyalgi, og jeg har inntil videre gitt opp det ordinære arbeidslivet nettopp fordi det er så komplett umulig å forutsi om jeg kommer på jobb, eller hvor lenge jeg blir der. Arbeidsgivere er ikke så glad i sånt, fikk jeg merke. Så nå er jeg student isteden, og det fungerer veldig mye bedre. Kanskje man kommer ut på andre sida med en annen type jobb som gir mer fleksibilitet.

Restitusjon er et viktig begrep for meg også, og jeg har oppdaget at jeg trenger forholdsvis mye lengre tid på det enn "vanlig". I sommer gikk jeg meg en tur i skogen på et par timer, og det tok meg to døgn å hente meg inn igjen etter det.

kaffedamen

19.jan.2011 kl.07:13

Jeanette: Heisann! Jeg tror omskolering absolutt er veien å gå når man ser at man ikke fungerer i den jobben man er i. Hva studerer du?

Jeg jobber fortsatt med å finne ut av hvor mye restitusjon jeg trenger etter forskjellige aktiviteter, men begynner å få mer grep om det. Problemet mitt er nok mest at jeg ikke vil innse at jeg må begrense meg. ;) Det er jo også en prosess. For min del krever det forholdsvis mindre restitusjon etter trening enn etter en lang dag på jobb eller seminar. I sommer gikk jeg masse i skogen, turer på 4-5 timer, og da trengte jeg omtrent tilsvarende hvile som etter en full dag på jobb. Men så kommer det jo også an på dagsformen. Jeg blir litt frustrert over at det er så mange hensyn å ta, at det ikke finnes noen klar fasit.

Jeanette

19.jan.2011 kl.11:56

Jeg var førskolelærer da jeg ble syk, og tar nå en bachelor i språk og litteratur isteden. Kanskje det blir en master, og kanskje til og med en doktorgrad etterhvert. Kombinere det beste fra begge verdener, muligens, og ende opp med barne- og ungdomslitteratur? :)

Og jeg kjenner til den frustrasjonen, ja. Det er sjelden noe som henger på greip, det er ikke alltid det er noen sammenheng mellom aktivitet og restitusjon i det hele tatt, noen ganger tar det kort tid, andre ganger tar det lang tid. Men det skal dog sies at jeg hadde enormt forbedringspotensiale når jeg ble syk da, jeg røyka daglig, levde på cola og makaroni, trente aldri... i det hele tatt. Det er mye bedre nå, så jeg ser for meg at jeg kommer i mål en dag når jeg har reparert alt jeg ødela for meg selv.

Har du sett på om du er introvert eller ekstrovert, forresten? Introverte mennesker får energi av å være alene, og tappes av å være sammen med andre mennesker, i større eller mindre grad. Og omvendt, ekstroverte får energi av å være med andre mennesker, og tappes av å være alene. Det var en liten aha-opplevelse når jeg oppdaget dette, og begynte å ta mine forholdsregler deretter. Jeg scorer høyt på introvert, og burde følgelig aldri satt mine bein i en barnehage. Men litteratur, derimot. :)

kaffedamen

21.jan.2011 kl.20:37

Jeanette: Så gøy at du studerer litteratur. :) Jeg holdt på med litteraturstudiet mitt da jeg ble syk, og måtte etter hvert innse at full jobb i et så fysisk passivt yrke ikke fungerer for meg. Jeg har vært kjempeheldig, og kan (sånn det ser ut i hvert fall) kombinere ny bransje med litteraturrelatert jobb. Det beste er absolutt å ha mulighet til å kombinere flere fagfelt og kompetanseområder. :)

Jeg føler at jeg har ganske godt grep om balansen mellom aktivitet og restitusjon nå, men det er som du sier litt tåkete av og til. Da må man nok bare godta at man ikke alltid kan få noen forklaring, men følge kroppens behov. Jeg har alltid holdt på med trening i en eller annen form, men behandlet ikke kroppen særlig pent i årene før jeg ble syk, siden jeg hadde en spiseforstyrrelse. Overgangen fra tidligere spiseforstyrret til fibrosyk var ganske sammenfallende, noe jeg ikke tror er tilfeldig.

Jeg er helt klart introvert. ;) Jobb i barnehage må ha vært utrolig slitsomt for deg. Godt at du har funnet et felt som passer deg bedre. :)

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student på Norges Idrettshøyskole, jobber deltid med litteratur. Opptatt av helse, kosthold, trening og miljø. Har fibromyalgi.

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits