Maria Amelie

Det er vanskelig å uttale seg om noe annet enn arrestasjonen av Maria Amelie i dag. Norske myndigheter velger å kaste ut mennesker som har brukt tiden sin på å utdanne og utvikle seg til det beste for norsk samfunn, mens andre, som forakter samfunnet mens de utnytter godene, får bli. Jeg ser ingen logikk eller menneskelighet i denne avgjørelsen. Maria Amelie har valgt å fortelle sin, og dermed mange andres, historie, og derfor satt myndighetenes søkelys på seg selv. Det var modig av henne, men kanskje dumt for henne personlig, sett i ettertid. Skal man holde kjeft om urettferdighet for å trygge seg selv? Hvordan skal da samfunnet kunne utvikle seg, demokratiet holdes i hevd, og de svakes rettigheter bli belyst? Noen må ta bladet fra munnen, og det gjorde Maria.


Foto: Pax Forlag

Maria er ikke den eneste papirløse flyktningen i Norge. Forhåpentligvis kan saken hennes føre til en endring i lovverket, og åpne for individuelle avgjørelser i slike saker. Det må da være til Norges beste å beholde ressurssterke, modige mennesker som ønsker å bidra til samfunnet. Det må gå an å se på hva folk ønsker å gjøre med livene sine og framtiden sin i Norge, før man avviser dem blank og sender dem til en ukjent skjebne. På samme måte som man må kunne avvise mennesker som på ingen måte ønsker å være en ressurs, men som heller vil utnytte godene uten å gi noe tilbake. Ta vare på ressursene, beskytt de svakeste, og avvis de som viser forakt for det norske samfunn.

Jeg forstår at dette i siste instans strander på byråkrati. Byråkrati er ikke medmenneskelig eller interessert i ressurser. Saksbehandlere, i alle fall de jeg har vært borti, er ofte låst av lover og regler. Like ofte er de låst av egne fordommer mot saksnummerne (dvs menneskene) de møter og skal behandle sakene til. Man kan ofte få en følelse av å være Josef K når man prøver å komme noen vei i systemet. Min erfaring er fra Nav. Jeg er norsk, jeg kan språket, jeg er godt utrustet når det gjelder skriftlig kommunikasjon, og jeg vet hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp når jeg står fast i en sak. For en papirløs flyktning, som møter både en språklig og kulturell barriere, må systemet virke fullstendig ugjennomtrengelig og håpløst. Man flykter fra alt man har for å søke beskyttelse, og kommer til et system som avviser eller godtar søknader på en måte, som for meg i alle fall, virker helt tilfeldig. Det er ikke sånn det skal være. Mennesker som trenger hjelp og beskyttelse skal bli møtt med trygghet, og dermed få anledning til å bidra i sitt nye hjemland.

Jeg tror ikke norske myndigheter kommer til å følge opinionen i denne saken, like lite som i saken med Mullah Krekar. De kommer til å holde på sin avgjørelse til de blir blå i trynet, i frykt for å miste ansikt eller hva de nå tror de oppnår ved å stå steilt på sitt. Og jeg mister enda litt mer respekt for politikere, byråkrati og systemet som helhet. Dette er bare én av mange saker der avgjørelsen virker uforståelig og urettferdig.

Andre om denne saken
Don Martin - Frigi Maria Amelie! Intet menneske er ulovlig
Leif Knutsen - Vi trenger et "Maria Amelie"-visum
Aftenposten
Anne Siri Koksrud - Ulovlige Maria
Sigve Indregard - Valg av målskive
Snorre Valen - Vi forvalter en arv
Eivind Trædal - Åpent brev i Dagbladet

4 kommentarer

Torje

14.jan.2011 kl.03:24

Men hva mener du man skal gjøre, da? La Maria Amelie få bli i landet, når man sender ut tusenvis av andre? Senest sist helg ble det sendt ut en gruppe irakiske familier, hvor flere hadde vært i Norge i over 10 år. Ingen sier noe, ingen reagerer. Hvilke signaler vil det sende om man plutselig endrer prosedyren for en jente som har fått mye blæst i media? Om du skriver en bok, har en kjæreste som er journalist og stort nettverk, så er du verdt å få bli? Selv om du i prinsippet har brutt norsk lov i åtte år?

Tro det eller ei, de fleste asylsøkere er ikke Mulla Kreka'er eller voldtektsmenn. De er vanlige mennesker som har nøyaktig samme mål som Amelie: å skape seg et skikkelig liv i Norge. Allikevel blir tusenvis avvist hvert år. Og slik MÅ det være, av økonomiske hensyn. Dette må også gjelde Amelie.

Ja, hun har nå en stor tilknytning til Norge. Men dette er på eget ansvar. Hun fikk tydelig NEI på asylsøknad for åtte år siden. Hun valgte da å skjule seg for politiet, i stedet for å rette seg etter norsk lovverk. At hun da har brukt åtte år på å integrere seg i Norge, får hun ta på sin egen kappe. Den norske staten skal ikke stilles til ansvar for hva hun har bedrevet, så lenge de faktisk har gitt et skikkelig svar på søknaden. De åtte årene betyr nada som forsvarsstrategi for henne, da hun har brutt norsk lov under hele denne tiden.

Dere som mener at Amelie bør sittes fri, presenterer to alternativer: Enten så endrer man lovverket, eller så gjør politikerne et unntak og overstyrer UDI/UNE i denne spesifikke saken. Vel - lover har ikke tilbakevirkende kraft. Det er ett av de viktigste.prinsippene i rettsstaten. Amelie er dømt etter nåværende lover, og ingen fremtidig lov kan endre på det. Når det gjelder inngripen fra politikerne, så er det også meget problematisk. Politikerne har ikke oversikt over hver enkelt asylsak. Det er det UDI/UNE som styrer med. Hvis politikerne skal gjøre et unntak i denne saken, så må de jo også i rettferdighetens navn se på alle andre saker. Og det er mange tusen i året.. Skal statsministerkontoret ta stilling til mange tusen asylsøknader hvert år?? ALLE asylsøkere synes sin sak er spesiell, prinsipiell og verdt politikernes oppmerksomhet. Da blir det jo praktisk sett sånn at de som roper høyest og får vennene sine til å danne fakkeltog får saken sin vurdert av statsministeren, mens de svakeste ikke har nubbsjans...

Bak enhver asylsøker finnes det en sterk historie. Amelie er ikke noe større offer enn alle andre. Om vi skal klare å ta vare på dem som trenger oss mest, som kommer fra borgerkrig og tortur, så er vi nødt til å avvise dem som har bedre forutsetninger for å klare seg i hjemlandet sitt. Vi kan ikke gi "amnesti" til dem som er heldige nok til å få saken sin i landets aviser. Det ville vært ufattelig urettferdig mot alle dem som har fulgt norsk lov og reist hjem ved avslag - og som dermed ikke fikk mulighet til verken mastergrad eller bokskriving.

kaffedamen

14.jan.2011 kl.07:07

Torje: Hvis du leser innlegget ser du at jeg etterlyser lovendring, og andre kriterier enn det som tydeligvis ligger til grunn for å la noen bli i landet. Allerede i andre avsnitt skriver jeg jo at Maria ikke er den eneste. Jeg mener ikke at hun skal ha spesialbehandling, men at loven må endres slik at ressurspersoner får bli, mens personer som ikke har noe ønske om å bidra i sitt nye hjemland bør være de første som blir sendt ut.

Plussitiv

15.jan.2011 kl.14:57

Ønsker en fortsatt fin helg (:

kaffedamen

15.jan.2011 kl.17:29

Plussitiv: Takk det samme! :)

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student på Norges Idrettshøyskole, jobber deltid med litteratur. Opptatt av helse, kosthold, trening og miljø. Har fibromyalgi.

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits