Opp av sofaen - konferanse

Onsdag arrangerte Muskel Skjelett Tiret og Helsedirektoratet dagskonferansen Opp av sofaen - fysisk aktivitet som rsak og tiltak mot muskel- og skjelettlidelser. Det var en selvflge for meg delta p denne konferansen, bde som fibromyalgirammet og som framtidig personlig trener. Programmet ligger p sidene til Muskel Skjelett Tiret. Jeg kommer ikke til ta for meg alle foredragene i dette innlegget, men trekker ut de jeg fikk mest ut av, p den ene eller andre mten.

dumbbells_adjusted
Foto: jerryonlife

Regnskap og feilsltte behandlingsmetoder
Professer Even Lrum ved FORMI kunne legge fram et muskel- og skjelettregnskap som er bde interessant og skremmende. Ca 80 % av Norges befolkning rapporterer at de har hatt muskel- og skjelettplager den siste mned. Det er vanvittig mange! Korsryggsmerter er mest utbredt. Ca 1 % av befolkningen har leddgikt og barneleddgikt. Rundt 300 000 nordmenn har osteoporose. Kvinner er mest rammet, srlig etter menopause. Fibromyalgi forekommer i 3,2 til 10,5 % av befolkningen. Her ogs er det flest kvinner som rammes.

For en betydelig andel mennesker, srlig blant dem der plagene utvikler seg til langvarige og kroniske tilstander, fr MSL betydelige konsekvenser i form av smerter, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. Samtidig er ofte behandlingstilbudet fragmentert og lavt prioritert, samt preget av mange forskjellige "helsetilbydere" og uoversiktlig og dels motstridende pasientinformasjon. Sammen forrsaker dette undvendig frustrasjon og lidelse hos store pasientgrupper. (Lrum.)

Muskel- og skjelettlidelser er den strste rsaken til sykefravr og ufretrygd i Norge. 41 % av sykefravret og 36 % av nye ufrepensjonister i 2009 hadde MSL som rsak. I 2002 beregnet man at de samlede statlige utgiftene til MSL l p mellom 37 og 44 milliarder kroner. Problemet har fortsatt ke siden den gang. Selv om MSL rammer klart flest i samfunnet fr forskningen p disse helseproblemene klart minst. 6 % av Norsk Forskningsrds helseforskningsmidler gr til MSL, mot ca 30 % hver til hjerte/kar, kreft og psykiatri. En skjevfordeling som sannsynligvis koster Norge mye over tid, fordi forskningen gr for sakte framover.

En gladmelding tross alt: MSL har hatt strst nedgang i sykefravret fra 2002 til 2008.


Foto: Hege Slttum

Professor May Arna Risberg ved Norges Idrettshyskole og leder for Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering tok opp det problematiske og potensielt deleggende ved at leger anbefaler MSL-pasienter "g hjem og ta det med ro et par uker". Underskelser viser at allerede etter 14 dager ser man tydelig muskelatrofi (svinn). Likeledes ser man at mekanisk belastning er helt ndvendig for tilfriskning, bde nr det gjelder benvevsskader og ligament- og senevevsskader. Anbefalingen fra legene br vre 48 timer hvile, deretter aktiv rehabilitering. Dersom man tar i bruk immobilisering vil rehabiliteringen ta tre ganger s lang tid enn om tiltak iverksettes etter nye anbefalinger. I sammenheng med dette m legene ta i bruk funksjonstester i tillegg til kliniske tester, for fastsl hvilke tiltak som kan brukes. Det er svrt viktig at pasientene fr informasjon om at bevegelse og belastning er ndvendig, ikke skadelig.

Trening og fysisk aktivitet
Flere foredragsholdere snakket om trening og fysisk aktivitet. se Brdsen tok opp sprsmlet om vi m trene for ha god helse. Hun holder p med et forskningsprosjekt om hva som kan gjres for hindre at barn slutter bevege seg (leke). Hun mener at lek og fysisk aktivitet er det som trengs for kroppen, ikke ndvendigvis trening. Jeg syns hun var inne p noe helt vesentlig i innlegget sitt: begrepsapparatet kan virke avskrekkende. Ordet trening er for noen negativt ladet, og virker overhodet ikke motiverende og stimulerende. Trening er fokus innover og handler om kroppslig forbedring, mener Brdsen, og det viktigste for holde helsa og kroppen vedlike er veksling mellom aktivitet og hvile, og i intensitet, ikke trene. Jeg er enig til en viss grad, men samtidig ser jeg for meg utfordringer ved anbefale folk leke seg til god, fysisk helse. Spesielt om man er inaktiv fra fr, som 20 % av befolkningen er. Hvordan fr man en gruppe med drlig kondis til leke en lek daglig som utfordrer kroppen nok til at de fr progresjon og helsegevinst av det? Sprsmlet ble ikke tatt opp.

Playing
Foto: Leguminous

Stein Knardahl, avdelingsleder ved Statens arbeidsmiljinstitutt kunne blant annet fortelle at drlig fysisk form kombinert med fysisk arbeid gir risiko for MSL. Er man bonde i mer enn 15 r ker sannsynligheten for f MSL. Han snakket om mange interessante studier som jeg vil sette meg mer inn i, blant annet den som viser at frykten for smerte er mer ufreskapende enn smerten i seg selv. Kommunikasjon og informasjonsformidling er derfor alfa og omega for at pasienten skal f en trygghet som kan hindre frykt. Dette kjenner jeg meg godt igjen i. Frykten for at jeg ikke skal tle en eller annen pkjenning, og dermed gi smerter (spesielt langvarige) kan fre til at jeg unngr situasjoner/pkjenninger jeg er usikker p. Det er ikke ndvendigvis riktig at gitte pkjenning ville gi meg smerter.

Nr det er snakk om trening kan vel ingen konferanse med respekt for seg selv unnlate invitere NRKs treningsguru, Yngvar Andersen. Han startet foredraget sitt med at alle i salen mtte reise seg og brke, trampe og skrike s hyt vi kunne i 30 sekunder. En finfin velse for f i gang blodgjennomstrmming etter mange timer p rumpa. Han presenterte noen "sofasliternes fiender". Han har snakket om dette p Puls, og han kommer med en bok senere i vr som blant annet handler om motivasjon. Jeg har hrt ham snakke om det samme p en tidligere konferanse, og syns innspillene hans er interessante.


Foto: Hege Slttum

Andersens "fiendebilde"
1. "Trening er gy" - han mener at dette er en pstand som er mer til hinder enn til motivasjon, spesielt for utrente. Det ER ikke gy trene nr du ikke har noe grunnlag. Det er et slit, og det gjr vondt, og man fr lyst til gi opp. Jeg er bde enig og uenig i det han sier. Jeg vil anbefale folk finne en treningsform de liker, og helst syns er gy, men man m vre klar p at det ikke er gy hele tiden. Langt i fra.

2. "Alt er bedre enn ingenting" - dette kan fort bli en hvilepute, mener Andersen. Riktig nok er det bedre tusle en tur med hunden enn bare sitte p sofaen, men helsegevinsten er forsvinnende liten. Her ogs er jeg bde enig og uenig. gjre noe ER bedre enn sitte p sofaen. Men lunte av grde med en hund som stopper hvert 15 sekund er ikke nok til gi helsegevinst. Her tror jeg man rett og slett m kunne formidle kunnskap om hva som skal til for pvirke kroppen, og stole p at folk klarer gjennomfre ndvendige tiltak selv. Boka til Andersen blir sikkert et godt verkty i s mte, fordi den sannsynligvis vil n ut til mange.

3. Manglende resultat er en klar fiende for enhver som trener. Man mister kjapt motivasjonen om man ikke ser framgang. Her er ogs kunnskap lsningen. Trener du feil, eller utfordrer kroppen for lite, som i eksemplet med hundelunting, vil du ikke f noe resultat.

4. Staver og stavgang. Andersen nsker seg vrakpant p staver, som han mener gjr mer ugang enn nytte for seg. Hovedrsaken er at svrt mange, srlig eldre, bruker stavene helt feil. Her har jeg ingen innsigelser. Staver er i kategorien undvendig treningsutstyr, utviklet for gi penger i kassa til produsenten uten at kjper egentlig fr noe ekstra resultat av bruk.

5. 4 x 4 er den store mannfolkfienden. Alle avisene skriver om det fantastiske ved intervalltrening, spesielt 4 x 4. Og alle mannfolk m, i flge Andersen, hele tiden gjre det som er best. Men er du utrent klarer du ikke holde ut i 4 minutter x 4 p den intensiteten som skal til. En senere foredragsholder, Morten Nss, som er kiropraktor og idrettsfysiologistudent ved NTNU, ppekte at selv utrente vil klare 4 x 4, for noe av poenget ved intervall er at du bygger opp intensiteten underveis i hvert intervall. Det er sant. Jeg vil allikevel gi Andersen ett poeng, for utrente vil sannsynligvis ikke klare styre intensiteten i intervalltrening p egen hnd.

NM BodyB-25
Foto: NRK P3

6. Den store kvinnefienden er frykten for f store muskler. Styrketrening er viktig, bde for menn og kvinner, og mange kvinner tror at de automatisk blir svre som bodybuildere som de lfter tunge vekter. Snn er det ikke, med mindre du har helt spesielle anlegg for muskelvekst. Det er noe snt som 1 % av befolkningen som har det, s sannsynligheten for at det gjelder akkurat deg er liten. Andersen ppeker her at du ikke tar et endelig valg om hvordan kroppen skal se ut om du begynner med styrketrening. Du kan i stor grad forme den som du vil, utfra dine genetiske anlegg selvsagt. Syns du at du fr for store muskler? Ja, s lar du styrketreningen vre en stund, og musklene blir mindre. Som tidligere nevnt, allerede etter 14 dager med inaktivitet opplever man muskelsvinn. Alts ingen fare.

Lsningen til Andersen er enkel: trening m bli sett p som en jobb. Det er noe du M gjre for oppn et nsket resultat. P lik linje med at du m jobbe for f lnn, og du m pusse tenner for god tannhelse. Han vil, som en fremtidsvisjon, at alle skal f 3 timer trening i arbeidstiden pr uke. Ikke som en valgmulighet, som det er hos en del firmaer allerede, men som et krav. Alle skal trene, men man skal f et opplegg som er (relativt) individuelt tilpasset. Alts i overkant av 30 minutter trening pr dag p jobb. Denne visjonen er jeg gladelig med p.

Brukerperspektivet
To brukere var invitert for snakke om sine opplevelser med MSL. Under disse to innleggene var jeg pasient-Hege, og tolket alt fra et veldig personlig perspektiv, i motsetning til resten av konferansen. Marit Figenschou var frst ut. Hun har leddgikt og osteoporose, og kom for et par mneder siden tilbake fra en ekspedisjon til Sydpolen. Hun har skriver om turene sine p heltsykt.no. Hun formidlet p en veldig fin mte hvor viktig det er skaffe seg gode hjelpere p veien, men ogs at man m, som hun sa det, "bli organisasjonssjef i eget liv". Man m ta grep selv, ta kontroll over bde livet sitt og den delen av sykdommen man kan kontrollere. Det handler blant annet om skaffe seg kunnskap, bde om sykdommen generelt, og om individuelle begrensninger, muligheter og behov. Man m skape seg en ny identitet som syk, og finne nye ml og ny livskvalitet.

Anna Tostrup Worsley fortalte sin historie, som jeg allerede har lest i boka Kronisk. Siden hun bare hadde 20 minutter snakke p ble det veldig komprimert, men jeg flte hun fikk med hovedpunktene. Jeg hper at de i salen som tilhrer behandlings- og forskningsapparatet spesielt tok med seg det hun sa om at det ikke er den enkelte skaden eller smerten som er hemmende, men den store helheten. Summen av alle pkjenninger man mter i lpet av dagen. Det er det samme jeg opplever. Nr jeg er helt utslitt etter min eneste arbeidsdag i lpet av en uke handler det ikke om at jobben i seg selv er utmattende, eller at jeg ndvendigvis har mye smerter den dagen, men den mobiliseringen jeg m sette i gang for vre konsentrert og sosial hele dagen, stillesittende, og ta i mot alle krav som en arbeidsdag har by p. Smertene er da ofte bare en konstant murring i bakhodet, som jeg ikke kan ta hensyn til der og da, fordi det er andre, viktigere ting tenke p. Nr jeg er ute p noe, enten det er jobb eller noe annet sosialt, fler jeg svrt ofte at jeg bombarderes med inntrykk, og at dette i seg selv er utmattende. Nr jeg er p konferanse bruker jeg gjerne lunsjen til vre usosial, lese bok, vende meg litt innover igjen, og stenge av for inntrykkene. Greit, s ser jeg asosial og rar ut, men det m til for at jeg skal f med innholdet i lpet av en hel dag.

Som pasient er det ogs veldig belastende mtte forholde seg til mange forskjellige spesialister og leger, som alle skal behandle eller konsentrere seg om sin lille del av deg. I mitt tilfellet har skillet stort sett gtt mellom kropp og psyke, mens for Anna handlet det om flere fysiske lidelser, alts delagt rygg pga ulykke og leddgikt. Kommunikasjonen mellom de forskjellige behandlerne er som regel svrt drlig eller ikke tilstede i det hele tatt. Det er behov for et mer tverrfaglig samarbeid og et mer helhetlig syn p pasientens tilstand ved komplekse lidelser. Jeg ser jo for eksempel at det er klar sammenheng mellom angst og forverring av det fysiske tilstanden min. Det var kun p Jely at disse omrdene ble sett i sammenheng, uten at jeg hadde tilbud om psykolog der. Jeg tror behovet for f ivaretatt psyken ved kroniske lidelser er svrt stor, og at kropp/psyke i strre grad m behandles som en helhet, ikke to adskilte verdner.

Mitt inntrykk av dagen
Det var flere foredragsholdere enn de jeg har trukket fram her, men dette innlegget er allerede langt nok. Alt i alt syns jeg programmet var variert og interessant, og jeg lrte mye. Bde faglig og personlig. Jeg var mye mindre pasient-Hege underveis enn jeg forventet. Det faglige innholdet inspirerte til mer lesing, og jeg er n enda mer interessert i etterutdanne meg i retning rehabilitering, bde for fysiske og psykiske lidelser (aller helst som helhet da!).Det var dessuten veldig hyggelig treffe bde annatw og MariasMetode!

Det var ett poeng jeg srlig bet meg merke i, og som jeg gjerne bde vil tenke mer p og hre flere innspill om: hvordan kan vi som treningsfaglige/behandlere utvikle et begrepsapparat som nr en strre del av befolkningen? Spesielt den delen av befolkningen som n er inaktive. Hvordan motivere til bevegelse? Formidle bevegelsesglede (Anna Tostrup Worsleys ord)?

Som pasient er det bevegelsesgleden som driver meg nr trening fles tungt og kjedelig. Jeg husker svrt godt at jeg ikke kunne bevege meg, og jeg blir rett og slett lykkelig av kjenne styrke, kjenne at kroppen rrer seg, kjenne at jeg har utholdenhet til gjre det jeg vil! Det er en helt fantastisk flelse, som jeg unner absolutt alle. Jeg tror det er noe grunnleggende i mennesket, at vi nsker og trenger bevegelse. Det betyr ikke at alle trenger danse zumba p treningssenteret eller delta i Birken p beina, ski eller sykkel. Og her er problemet: hvordan formidler vi at trening ikke ndvendigvis betyr prestasjon eller jakten p en perfekt kropp?

Dette er et sprsml jeg bde tar med meg videre i studiet, etter hvert til jobben, og dessuten slenger ut til dere!

4 kommentarer

Pjuski

22.jan.2011 kl.13:19

Takk for flott resyme! Det jeg umiddelbart husker etter rask gjennomlesing er momentet om at det trengs mekanisk belastning etter en skade/sykmelding, bevegelse uten belastning er ikke ndvendigvis nok, og at behandling m vre tverrfaglig. Kanskje er dette det jeg husker best fordi jeg har erfart det selv; frst gjennom ha korsryggsmerter gjennom flere r, som forsvant da jeg begynte trene lett styrketrening. Jeg deltok og ved et tverrfaglig rehabiliteringstilbud p 2 mnd ved en poliklinikk for fysikalske lidelser, der bde spesialister i fysikalsk medisin, psykolog og fysioterapeut var involvert. Dessuten er det vel mange som er "redde" for treningssenter ja, jeg husker selv jeg trente bare aerobic ved et treninggsenter, styrkesalen turte jeg ikke g inn i p lenge ;-) Det vises at du er engasjert i dette temaet, Hege!

kaffedamen

24.jan.2011 kl.09:38

Pjuski: Takk for skryt. :) S bra at du fikk et tverrfaglig tilbud! Snn jeg skjnte det p konferansen, og som jeg har erfart selv, er det langt fra hovedregelen innen rehabilitering. Forhpentligvis vil det bli mer og mer av det.

Ja, det er veldig mange som har en helt bestemt (og negativ) oppfatning av hva et treningssenter er, og hva slags folk som trener der. Jeg skal skrive et eget innlegg om det, for jeg fler det handler om identitet, kommunikasjon og misoppfatninger. De reaksjonene jeg tidvis fr nr jeg forteller om utdannelsen min og fremtidig jobb setter i alle fall meg i en bs jeg ikke er komfortabel med. Type "ja, du er en snn! (implisitt: selvopptatt, overfladisk treningsnarkoman)"

Turid

25.jan.2011 kl.14:11

Tenk at jeg ikke har visst om bloggen din tidligere - fler meg litt mindre sr n, takk skal du ha! Jeg var ogs p konferansen. Er litt mer kritisk enn deg, tror jeg, selv om vi ellers er enige om mye. Har blogget stikkordsmessig om inntrykkene mine fra Opp av sofaen. Siden jeg ikke tjener fem re p skrivingen er det kanskje OK gjengi url-en her?: http://ristls.no/opp_av_sofaen

(Alternativ url: ristlos.no)

kaffedamen

25.jan.2011 kl.17:45

Turid: Heisann, hyggelig at du kom innom! :) Jeg har valgt ikke ta fram de kritiske punktene p min liste, men ser av det du har skrevet at vi stort sett er enige. Flott oppsummering av dagen!

Jeg oppfattet ikke at John-Anker Zwart mente noe som helst om hva som forrsaker eller br gjres med tanke p smerter, men at han refererte de relevante (for konferansen) funnene i HUNT. Jeg s det som en ren statistisk gjennomgang av studien(e). Det er grunnen til at jeg ikke har skrevet om innlegget hans posten min.

Per Fuggeli sa mye interessant som jeg er enig i, men jeg kjenner meg ikke igjen i framstillingen hans. Jeg har i hvert fall fokus p at helse handler om mye mer en fysisk helse, og kommer til benytte meg av den filosofien i det treningsfaglige arbeidet jeg skal gjre. Enkelte virker ensidig fokusert p trening, som Yngvar Andersen i hans innlegg, men det er jobben hans. Jeg er ganske sikker p at han har flere interessefelt, men han fr betalt for snakke om trening. Nr han sier at vi som har treningsfaglig utdannelse skal stole p at vi vet best oppfattet jeg ikke at han mener at han vet bedre enn deg eller meg hva akkurat vr kropp trenger og tler, men at hans faglige bakgrunn gir ham en kompetanse p nettopp trening. Ikke helheten, men trening som fagfelt. Som treningsfaglig skal man jo ogs vre lydhr for hva kunden/pasienten sier, og tilpasse treningsopplegget etter individet. Det er nettopp i denne tilpasningen den faglige kunnskapen er ndvendig.

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student p Norges Idrettshyskole, jobber deltid med litteratur, skribent for IKS. Opptatt av helse, kosthold, trening og milj. Har en snn, en hund, og en plan. Og fibromyalgi. Dersom du nsker bruke tekstene/bildene mine, ta kontakt: hege@kaffedamen.no

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits