Hektiske dager med konsekvenser

Det er to uker til vi skal kjre flyttelasset fra Oslo, og komme p plass i nytt (for oss) hus p landet. Jeg har pakket 10 - 12 esker, men har fortsatt en stor jobb foran meg. Selv om vi har liten plass her har jeg tydeligvis en hel del ting allikevel. Bker for eksempel. Utrolig mange bker! Over halvparten av eskene jeg har pakket s langt er bker, men bokhylla er fortsatt halvfull. Erre mulig?Junior mener vi kan starte et bibliotek.

purpose
Foto: striatic

Pakking og flytting frer med seg en del stress, som i sin tur gir bde anspent kropp, smerter og angst. Hodet og kroppen er i konstant fight or flight-modus. Det er slitsomt. Om natta sover jeg drlig, og drmmer vanvittige, stressende drmmer. I vken tilstand prver jeg s godt jeg kan nedkjempe alle de undvendige katastrofetankene. Det kommer ikke til skje noe forferdelig, selv om en eller annen primal del av meg tror det. (Jeg vkner ikke uthvilt, for si det snn.)

Katastrofetanker og angst er faktisk ganske interessant nr man klarer vre bevisst og se det litt fra avstand. Jeg har n kommet s langt at jeg kan gjenkjenne effekten av tankene fr jeg blir bevisst p at det er tanker som setter i gang de fysiske angstreaksjonene. Nr gjenkjennelsen av reaksjonen er gjort kan jeg som regel identifisere den utlsende tanken ogs. Eller de utlsende tankene. Ofte kommer de i flokk. Det betyr at jeg kan se p reaksjonene og tankene mine, og berolige meg selv med at det ikke er virkelig. Det er ingen rovdyr i nrheten som vil spise meg og barnet mitt, selv om instinktene mine fr kroppen min til tro det.

Hjelper identifisering av katastrofetanker? Ja, for min del gjr det i hvert fall det. Jeg blir ikke angstfri, men reaksjonene spinner ikke ut av kontroll. Tidligere, fr jeg visste at det jeg opplevde var angst, var jeg bare livredd, og tankene gikk rundt og rundt i hodet mitt som en sentrifuge ute av kontroll. Jeg forsto ikke hva som foregikk, og det i seg selv var skremmende. Alle de forferdelige tankene fltes virkelige, og jeg trodde at de verste ting kunne skje.

Cast all your anxiety
Foto: Lel4nd

En av de hyppigste utlsende faktorene for katastrofetankene mine har de siste rene vrt konomi. Det hres kanskje prosaisk ut, men jeg tenker ikke p den materielle verdien av penger. Det handler om kunne mate barnet sitt, srge for tak over hodet, og kunne kjpe medisiner eller g til lege nr det trengs. Helt basiske behov. I rene fra jeg ble syk og fram til i fjor var hele tilvrelsen min, bde konomisk og helsemessig, svrt uforutsigbar. Jeg hadde ikke kontroll p hva som skjedde, og jeg forsto heller ikke hvordan jeg skulle ta kontrollen. Det handlet veldig lenge om bare overleve. Dette preger meg fortsatt, selv om jeg n faktisk har hatt stabil konomi, og relativt stabil helse, i over ett r. Katastrofetankene mine er ofte av typen "Hva om pengene fra Nav ikke kommer". I flere r var det en reell trussel i hverdagen. Jeg tror det vil ta en stund fr de tankene og flelsene er bearbeidet.

En annen hyppig utlsende faktor er lav selvflelse. Nr man fler at man ikke har verdi, fler man heller ikke at man har krav p noe. Nr man fler at alt som skjer er ens egen feil, har man ingen sende klage til nr systemet ikke virker eller nr andre forrsaker problemer. Ofte i mte med mennesker, srlig folk som er litt perifere, fler jeg at jeg helt sikkert har gjort noe galt, og at jeg vil bli avslrt og stilt til ansvar. Det er selvsagt latterlige tanker. Men i hodet mitt blir det et trusselbilde, for eksempel i forbindelse med flyttingen. Etter vasking skal huseier p befaring her, og jeg innbiller meg at jeg har gjort noe galt i leiligheten og at huseier vil kreve masse penger. Hva dette gale er, det vet jeg ikke, men jeg er sikker p at huseier vil finne noe. La meg legge til: snnen min og jeg lever et usedvanlig kjedelig liv, og jeg har hatt n fest her siden jeg flyttet inn for 3 r siden. Det er med andre ord liten sjanse for at huseier skal ha noe utsette p leilighetens stand. Det er normal slitasje, antar jeg, men det m man jo regne med etter 3 r. Allikevel gruer jeg meg skikkelig til befaringen, fordi jeg er redd for 1) bli anklaget for noe, og 2) ikke klare forsvare meg selv og mine rettigheter. Vel, jeg har opplevd huseiere som har utnyttet min manglende evne til selvforsvar tidligere, s dette kommer ikke helt ut av det bl. Jeg er veldig konfliktsky, nettopp fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal snakke for meg og heller ikke fler at jeg har krav p noe, og dette er egenskaper andre mennesker kan utnytte. Men i motsetning til tidligere er jeg n veldig klar over at dette handler om flelser, ikke virkelighet, s jeg har et visst hp om kunne takle eventuelle innsigelser fra huseier.

Flytting er alltid en stor omveltning, og siden jeg n skal bytte milj helt, fra leilighet sentralt i Oslo, til krbolig p grd 2,5 mil fra nrmeste by, er jeg forberedt p at det vil fles overveldende. Det hender jeg vkner med en flelse av panikk, og tenker "Herregud, hva er det jeg driver med?!", men s kommer jeg p alle fordelene med flyttingen og miljskiftet. Det jeg er aller mest redd for er at junior ikke skal trives p den nye skolen heller, og at skolen ikke skal ta problemene alvorlig. Jeg vil ikke g inn p detaljene, men hver eneste kveld er en kamp for f ham i seng fordi han gruer seg til skolen neste dag, og hver eneste morgen er en kamp for f ham til st opp og komme seg p skolen fordi han gruer seg til skoledagen. Jeg vil s veldig gjerne at han ikke skal ha det snn resten av skoletiden! Han gr bare i 5. klasse, det er mange r igjen...


Foto: Hege Slttum

I tillegg til flyttingen er det mye gjre p jobb for tiden, og min ene dag i uka er stadig for lite til rekke med alt. Bunken av ting som m gjres, helst i gr, ker for hver uke. Det fles i hvert fall snn. Det betyr at jeg m jobbe mer, ikke mindre, midt i flyttingen, og det passer helsa mi ganske drlig. Studiene har ogs startet opp igjen, uten at jeg har rukket eller orket pne bkene enn. Fra i ettermiddagen i dag til sndag ettermiddag er det undervisningssamling p NIH, hvilket betyr at jeg verken fr jobbet ekstra eller pakket noe srlig i lpet av disse dagene. Jeg vet hvor utslitt jeg blir av undervisningssamlingene n, og legger ikke opp til mer belastning enn absolutt ndvendig. Jeg fler at jeg begynner nrme meg grensa av hva jeg kan klare, og at kroppen blir mer og mer anspent. Det er som dra og dra og dra i en strikk. Samtidig fler jeg at jeg faktisk har kontrollen, og at jeg kan bestemme belastningen selv. Jeg kan si nei nr det virkelig er behov for det. Jeg sier kan, for jeg er ikke verdensmester i sette grenser, selv om jeg er betraktelig flinkere n enn tidligere. Det er litt Albert berg over meg, jeg skal bare og skal bare.

ja, det er en ting til: jeg skal skrive jobbsknad. For frste gang skal jeg ske p jobb i treningsbransjen. Det m skje i morgen, for sknadsfristen er p mandag. Det er r og dag siden sist jeg skte jobb, og jeg har vel egentlig aldri skt jobb i en bransje jeg ikke har noen praktisk erfaring fra tidligere. Det blir spennende. Nok en jobb for selvflelsen. Selv om jeg liker lese bker om alt mulig er jeg aller mest en learning by doing-type, s det er skummelt skulle g inn i treningsbransjen uten jobberfaring. Men alts: uten jobb i bransjen fr jeg heller ingen erfaring, eller hva? Jeg fler jo at jeg har mange gode kvaliteter, og Ben p treningsveiledereksamen er en trygghet. Men s var det disse katastrofetankene da. "Hva om jeg ikke passer i jobben i det hele tatt? Hva om jeg mislykkes fullstendig? Hva om kroppen ikke takler denne type jobb bedre enn kontorjobb?" Og s videre, og s videre. Det er uendelige muligheter for mislykkes i hodet mitt.

Hva om jeg lykkes? Hva om alle syns jeg er en fantastisk PT? Hva om snnen min trives kjempegodt p den nye skolen og fr mange gode venner? Hva om miljskiftet gir kroppen min den roen den trenger for bli bedre? Hva om alt faller p plass, litt etter litt? Det er tross alt den veien det har gtt det siste ret.

9 kommentarer

Georgine

10.feb.2011 kl.12:27

Lykke til med flyttingen. Er igang selv og synes ikke 10 - 12 pappekser hres s veldig mye ut!

kaffedamen

10.feb.2011 kl.12:30

Georgine: Hei, takk for det! Lykke til selv! Hehe, nei, 10-12 pappesker er bare starten. ;)

Pjuski

10.feb.2011 kl.14:43

snker dere ogs lykke til med flyttingen! Og s hper jeg virkelig det vil fre til bedre dager bde for deg og snnen din :-) Blir spennende flge deg framover!

Kristine/Dinosau

10.feb.2011 kl.17:25

Flytting er stressende, men husk at det venter ro etterp. Kjenner meg igjen i nesten alt du nevner, katastrofetenkning er jeg ogs mester i.

Hres ut som om du har veldig mye gende p en gang, alt i utgangspunktet stressende hver for seg, og sammen skjnner jeg det fles litt uoverkommelig. Men alt sammen leder jo til noe positivt, right? S deilig flytte til et mer landlig sted med natur, mer ro, turer i skogen. Og jeg er sikker p at du vil trives i jobben, og at kroppen vil foretrekke det fremfor kontorjobb. Hvis jeg noengang skal trene med PT kommer jeg til hunte deg dooown, so be prepared.

Jeg tror det faller p plass, litt etter litt. Tenk p roen som venter mens du pakker ned alle eskene. (Vi kunne ogs startet bibliotek, jeg mtte be om nye esker fem ganger fra flytteselskapet da vi flyttet (man leide eskene, resirkulering). Kan ogs ha noe med gjre at en av de som hjalp oss tok mitt: "ALT skal med" litt bokstavelig og faktisk pakket ned en pose med sppel. Som reiste fra Norge til Irland. Herregud. Var bare papir, alts, ikke matrester, takk og lov).

Hang in there!

kaffedamen

11.feb.2011 kl.07:32

Kristine/Dinosau: Hehe, hper du kommer til Gjvik for trene alts! Det hadde vrt gy! (Kanskje litt lang reisevei for deg, men...) Men ja, du har rett, alt jeg stresser med n leder til noe positivt. Jeg prver huske at om 2 uker er jeg ferdig med flyttemaset, og kan konsentrere meg om jobb og studier, helse og junior. Skal prve tenke enda mer bevisst p det mens jeg pakker, det var en god id!

Haha, medbrakt sppel p flyttelasset ja, det var i overkant. ;)

Ha en strlende helg, fine Kristine! (Og kikk innom iks.blogg.no!)

Tommy

11.feb.2011 kl.15:40

Fr ha lykke til med en spennende fremtid, flytting, nytt milj og ikke minst i jobbskingen!

Dette ordner seg :)

kaffedamen

11.feb.2011 kl.21:15

Tommy: Tusen takk! Hvordan gr det med deg?

Tommy

11.feb.2011 kl.21:39

Joda, startet p enda en hektisk eksamensperiode, s er mye lesing kan du si..Ellers prver jeg presse inn litt trening og sosialt liv ogs :P
Skal bli godt bli ferdig, 2 mneder igjen, s er siste eksamen unnagjort :)

kaffedamen

11.feb.2011 kl.21:55

Tommy: Aiai, snart ferdig ja! Lykke til med eksamensperioden!

Skriv en ny kommentar

kaffedamen

kaffedamen

36, Oslo

Student p Norges Idrettshyskole, jobber deltid med litteratur, skribent for IKS. Opptatt av helse, kosthold, trening og milj. Har en snn, en hund, og en plan. Og fibromyalgi. Dersom du nsker bruke tekstene/bildene mine, ta kontakt: hege@kaffedamen.no

bloglovin

By: TwitterButtons.com
By TwitterButtons.com

Kategorier

Arkiv

hits